Med brukere, mapper og rettigheter kan du få skikkelig orden på filrotet. Lær hvordan du kan velge riktige harddisker, sette opp din NAS, strukturere filer og mapper, opprette separate brukerkontoer med forskjellige rettigheter, og vurdere utvidelse og backup for en effektiv og pålitelig lagringsløsning for hjemmet ditt.
Innholdsfortegnelse
Med brukere, mapper og rettigheter kan du få skikkelig orden på filrotet.
For noen dager siden ga vi deg en introduksjon til NAS, de små og kjekke lagringsboksene du kan putte på nettverket ditt. I dagens artikkel skal vi gå et par skritt videre, med noen begreper og strategier rundt et typisk grunnoppsett.
Valg av harddisker
Vi har allerede skrevet litt om valget av harddisker i vår introduksjonsartikkel om NAS, men dette er et tema som enkelt kan og bør utdypes. Spesielt blir det interessant dersom du har planer om å sette opp et redundant system, altså benytte deg av RAID, samtidig som du bruker harddisker av forskjellig størrelse.
I et tradisjonelt RAID vil kapasiteten være begrenset av den minste harddisken i RAID-et. Har du for eksempel én harddisk på 1 TB og to harddisker på 4 TB, vil RAID-et oppføre seg som om alle diskene er på 1 TB – og du kaster bort det meste av plassen.
Dette er hovedgrunnen til at de aller fleste velger å sette opp sin NAS med harddisker av samme kapasitet.
Er du usikker på hvor mye plass du til slutt vil ha bruk for, vil som regel det lureste være å starte med et par større harddisker. Å fylle opp NAS-en med disker med lav kapasitet vil kanskje være rimeligere der og da, men det vil koste mer dersom du senere må bytte ut alle disse for å utvide plassen.
For en firebrønns NAS kan du da for eksempel starte opp med to disker på 4 TB i RAID 1. Hvis du trenger mer plass, kan du legge til en harddisk til og migrere til RAID 5, for 8 TB kapasitet. Og du vil da fremdeles ha en ledig brønn for eventuell fremtidig utvidelse.
Oppsett av NAS
En NAS trenger ikke være noe mer komplisert enn en harddisk koblet til hjemmenettverket ditt. Problemet er at en harddisk kan ikke koble seg til nettverket alene – den er dum som et brød og trenger blant annet nettverksgrensesnitt, hjelp til å jobbe og kommunisere, samt en IP-adresse.
NAS-kabinettene kommer inn her. Disse boksene er ganske enkelt små, spesialiserte datamaskiner med programvare som sørger for at harddiskene er tilgjengelige for alle på nettverket ditt – eller for de som har tilgang fra Internett.
Et alternativ til NAS er å bruke en vanlig datamaskin som hjemmeserver, med for eksempel FreeNAS eller Windows 8 som operativsystem. Men disse kan fort ta mer plass, bruke mer strøm og være tyngre å administrere.
NAS-produsentene har vært flinke til å putte stadig mer funksjonalitet inn i operativsystemene sine, så hos en moderne NAS er lagring av datafiler bare begynnelsen.
Se også
Strukturering av filer og mapper
Et viktig aspekt ved å komme i gang med din egen NAS er å strukturere filer og mapper på en logisk måte for å få skikkelig orden på filrotet.
En vanlig tilnærming er å opprette separate mapper for forskjellige typer filer, for eksempel musikk, bilder, videoer og dokumenter. Innenfor hver av disse mappene kan du opprette undermapper for ytterligere organisering.
Det kan også være lurt å opprette separate mapper for hver bruker på nettverket ditt, slik at hver person har sin egen personlige lagringsplass.
Brukere og rettigheter
For å sikre personvern og begrense tilgangen til filene dine, bør du opprette separate brukerkontoer med forskjellige rettigheter på NAS-en.
På denne måten kan du enkelt kontrollere hvem som har tilgang til bestemte mapper og filer. Du kan for eksempel gi full tilgang til musikksamlingen til Far, begrenset tilgang til Mor's babybilder og kun lesetilgang til den yngre gardes TV-serier.
Det er viktig å merke seg at rettighetene du gir til brukerne, også gjelder når de får tilgang til NAS-en eksternt via Internett. Du kan begrense tilgangen til visse mapper eller gi kun lesertilgang dersom du ønsker å begrense muligheten for brukerne å endre eller slette filer.
Utvidelse og backup
En av fordelene med å ha din egen NAS er muligheten til å enkelt utvide lagringsplassen etter behov. Du kan enkelt legge til flere harddisker eller erstatte eksisterende med større kapasitet.
Når du utvider NAS-en, bør du sørge for at den nye harddisken er kompatibel med de andre diskene i systemet ditt. Du kan også vurdere å sette opp et RAID-system for redundans og sikkerhetskopiering.
Du bør også vurdere å ha en ekstern backup av filene dine på NAS-en. Dette kan være en annen NAS, en ekstern harddisk eller en skytjeneste. Å ha en ekstern backup sikrer at du ikke mister filene dine i tilfelle av en feil på NAS-en eller andre uforutsette hendelser.
Se også
Konklusjon
Å komme i gang med din egen NAS er en spennende prosess som gir deg full kontroll over dine digitale filer. Ved å velge riktig harddisker, strukturere filer og mapper på en logisk måte, opprette separate brukerkontoer med forskjellige rettigheter og vurdere utvidelse og backup, kan du sikre en effektiv og pålitelig lagringsløsning for hjemmet ditt.
