Hva er symptomer på Øyekreft?

Oppdag vanlige symptomer på Øyekreft og lær om viktigheten av tidlig diagnose. Få informasjon om undersøkelser, behandling og forebygging av Øyekreft.

Symptomer

Ved endringer i synet bør du få en henvisning til øyelege. Noen går til optiker ved endring av synet, og de kan også oppdage uvealt melanom. Det er viktig å ta bilde av netthinnen når du er til synstest.

Føflekkreft i huden omtales på egen side.

Årsaker

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Arv

Det er ikke sett noen grunn til å kontrollere nære slektninger av pasienter med øyemelanom. Dysplasisk nevussyndrom ser heller ikke ut til å gi økt risiko for uveale melanom.

Undersøkelser og diagnose

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Pakkeforløp for kreft: Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
• Pakkeforløp heim for pasientar med kreft
• Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Behandling av føflekkreft i øyet

Valg av behandlingsform avhenger av:

• Strålebehandling
• Kirurgi
• Transpupillær termoterapi (TTT)

Strålebehandling (Episkleral brachyterapi): Strålebehandlingen foregår ved at en strålekilde blir festet på utsiden av øyet der svulsten er lokalisert på innsiden. Strålekilden festes til øyet til planlagt stråledose er oppnådd. Denne behandlingsformen kan føre til synsreduksjon, men de fleste beholder et kosmetisk pent øye med noe syn.

Kirurgi kan utføres som en lokal operasjon hvis svulsten er lokalisert til øyets fremre del. Hvis svulsten er stor, vokser inn i regnbuehinnen eller berører en stor del av synsnerven, kan hele øyet fjernes (enukleasjon). Øyet kan erstattes med en protese.

Symptomer ved øyekreft hos barn

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreft hos barn er i de fleste tilfeller ukjent. Generelt kan man ikke forebygge kreft hos barn. Det beste forebyggende arbeidet man kan gjøre for barn er at de lærer seg gode levevaner, slik at de ikke utvikler forebyggbar kreft som voksne.

Faktorer som kan gi økt risiko:

• Arvelighet er eneste kjente årsak til øyekreft hos barn. Sykdommen skyldes at et gen har forandret seg (Rb-gen). Genet kan arves fra en av foreldrene eller dukke opp for første gang på et tidlig stadium i fosterutviklingen.
• Arvelig retinoblastom øker barnets sjanse for å få andre typer kreft senere i livet, som hjernesvulst, lungekreft, blærekreft og føflekkreft. Regelmessig oppfølgning er derfor viktig.

Utredning og diagnose

Oftalmoskopi gjøres for å få en grundig undersøkelse av øyet, blant annet for å kartlegge mistanke om sykdom, utbredelse og form best mulig. Ved oftalmoskopi lyses det inn i øyet når pupillen er utvidet, for å vurdere øyebunnen. Øyedråper brukes for å utvide pupillene.

Fluorescein-angiografi er en kontrastundersøkelse av blodårene i netthinnen, som gir informasjon om svulstens størrelse, plassering og blodforsyning.

Ultralyd av øyet brukes også som en undersøkelse.

Det er viktig å få stilt diagnosen tidlig, både for å unngå plager som følger med behandling av store svulster i øyet og for å bedre prognosen. Undersøkelsene kan gjøres i narkose, avhengig av barnets alder.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtene med legen. Om mulig bør begge foreldre være med. Barnet trenger å få forklart hva kreft er og hva som kommer til å skje. Barn tåler sannheten bedre enn å ikke få vite hva som skjer. Forutsigbarhet er viktig for å oppleve trygghet. Derfor får barnet informasjon om sin sykdom tilpasset sin alder. Snakk gjerne med legen om hvordan barnet bør informeres. Foreldre kjenner barnet best og kan også be om å få snakke med legen uten at barnet er med.

Hva er malignt melanom i øyet?

Malignt melanom er kreftutvikling som har sitt utspring i melanocytter, kroppens pigmentceller. De aller fleste maligne melanomer oppstår i huden, men de kan også oppstå i øyet.

Majoriteten (95 prosent) av tilfeller av malignt melanom i øyet oppstår i uvea, en samlebetegnelse for de pigmenterte delene av øyet (iris, corpus ciliare og choroidea). Resten oppstår i øyets ytterste hinne, konjunktiva. Uvea er det midtre blodforsyningslaget i øyet og er beskyttet av senehinnen (sclera) og hornhinnen (kornea). Uvea sørger for blodforsyningen til netthinnen (retina).

Malignt melanom i øyet er den vanligste kreftsvulsten i øyet. Slike svulster er vanligere i nordlige land, med mer enn 8 tilfeller per 1 million innbyggere. Antall nye tilfeller av kreft i øyet var i 2021 i Norge 41 menn og 43 kvinner. Aldersjusterte rater var samme år for menn 1,4/100.000 og for kvinner 0,9/100.000.

Symptomer på Øyekreft

Symptomene på en kreftsykdom varierer veldig med hvilken kreftsykdom det dreier seg om. Mange ganger kan diffuse, uspesifikke symptomer som trøtthet, forandrede blodprøveverdier eller vektnedgang være det første symptomet. I noen tilfeller er det første symptomet en følbar kul. Enkelte svulster kan gi symptomer gjennom å mekanisk komprimere andre vev eller organer. Hjernesvulster kan for eksempel gi symptom gjennom å komprimere omkringliggende, friskt hjernevev og føre til bortfall av ulike hjernefunksjoner, epileptiske anfall eller økt trykk i kraniet. Svulster i spiserøret eller som komprimerer spiserøret kan gi vansker med å svelge og svulster i gallegangen kan gi gulsott.

En del kreftformer gir symptomer ved å danne hormoner eller gjennom å på annet vis påvirke organismens grunnleggende, allmenne funksjoner. Det finnes et antall såkalte paraneoplastiske syndromer der en kreft gir symptomer fra andre organer eller organsystemer som ikke umiddelbart lar seg forklare av kreftens plassering. Svulster kan også gi mer akutte symptomer ved for eksempel å begynne å blø. Om en kreftsykdom gjør vondt eller ikke i de innledende fasene beror på hvor den sitter. Svulster i smertefølsomt vev har en tendens til å gjøre vondt tidligere enn svulster i mindre smertefølsomt vev. Hjernesvulster kan riktignok begynne med hodepine selv om hjernen selv ikke er smertefølsom, avhengig av det økte trykket i kraniet og smertereseptorer i omkringliggende vev.

Hva vil Wiki fortelle oss?

Symptomene på en kreftsykdom varierer veldig med hvilken kreftsykdom det dreier seg om. Mange ganger kan diffuse, uspesifikke symptomer som trøtthet, forandrede blodprøveverdier eller vektnedgang være det første symptomet. I noen tilfeller er det første symptomet en følbar kul. Enkelte svulster kan gi symptomer gjennom å mekanisk komprimere andre vev eller organer. Hjernesvulster kan for eksempel gi symptom gjennom å komprimere omkringliggende, friskt hjernevev og føre til bortfall av ulike hjernefunksjoner, epileptiske anfall eller økt trykk i kraniet. Svulster i spiserøret eller som komprimerer spiserøret kan gi vansker med å svelge og svulster i gallegangen kan gi gulsott.

En del kreftformer gir symptomer ved å danne hormoner eller gjennom å på annet vis påvirke organismens grunnleggende, allmenne funksjoner. Det finnes et antall såkalte paraneoplastiske syndromer der en kreft gir symptom fra andre organer eller organsystemer som ikke umiddelbart lar seg forklare av kreftens plassering. Svulster kan også gi mer akutte symptomer ved for eksempel å begynne å blø. Om en kreftsykdom gjør vondt eller ikke i de innledende fasene beror på hvor den sitter. Svulster i smertefølsomt vev har en tendens til å gjøre vondt tidligere enn svulster i mindre smertefølsomt vev. Hjernesvulster kan riktignok begynne med hodepine selv om hjernen selv ikke er smertefølsom, avhengig av det økte trykket i kraniet og smertereseptorer i omkringliggende vev.