Kinesere kan nå betale for seg i landets butikker ved bare å vise ansiktet sitt. Dette revolusjonerende betalingssystemet, kalt «ansiktsbetaling», bytter ut tradisjonelle betalingsmetoder som kredittkort, mobilbetaling og kontanter med et overvåkningskamera. Les mer om denne innovative betalingsmetoden og dens potensielle risikoer og bekymringer. Utforsk også lignende konsepter i andre land og endringer i reisemuligheter til Kina under pandemien.
Innholdsfortegnelse
Kinesere kan nå betale for seg i landets butikker ved bare å vise ansiktet sitt. Dette revolusjonerende betalingssystemet, kalt «ansiktsbetaling», bytter ut tradisjonelle betalingsmetoder som kredittkort, mobilbetaling og kontanter med et overvåkningskamera. Teknologien bak ansiktsbetaling er basert på ansiktsgjenkjennelse, noe som allerede er utbredt i Kina for overvåkingsformål.
Alibaba og Alipay leder utviklingen
Nettgiganten Alibaba, gjennom sin betalingsplattform Alipay, er ledende i utviklingen av ansiktsbetaling. Selskapet subsidierer både butikker og forbrukere som tar i bruk denne teknologien. Flere andre selskaper har også kastet seg på bølgen og tilbyr nå ansiktsbetaling i sine butikker.
En av hovedårsakene til at smarthandel og ansiktsbetaling får fremdrift er ønsket om å forhindre tyveri og nasking. I tillegg ønsker selskapene å samle inn data om kundepreferanser for analyse og markedsføring, ifølge forsker Jeffrey Ding ved Center for the Governance of AI ved Oxford-universitetet.
Teknologiens potensielle risiko og bekymringer
Selv om ansiktsgjenkjennelsesteknologi er utbredt i Kina og har en rekke bruksområder, er det også bekymringer knyttet til personvernet og mulig misbruk av teknologien. Adam Ni, Kina-forsker ved Macquarie University i Sydney, påpeker at det er en risiko for at staten kan bruke ansiktsbetalingssystemet til egne formål.
Samtidig viser det seg at forbrukerne er mer opptatt av forfengelighet enn personvern når det kommer til ansiktsbetaling. En undersøkelse gjennomført av nyhetsnettstedet Sina Technologi avslørte at over 60 prosent av respondentene følte seg «stygge» når de benyttet ansiktsskanning for betaling. For å imøtekomme slike bekymringer har Alipay implementert «skjønnhetsfiltre» i kameraene sine.
Se også
Andre land og fremtidige muligheter
I USA er nettgiganten Amazon i ferd med å teste ut et butikkonsept som også bygger på overvåkningsteknologi. Konseptet innebærer at kundene kan gå inn i butikken, plukke med seg det de ønsker og slippe å betale i kassen. Dette viser at ansiktsbetaling og overvåkningsteknologi får økt oppmerksomhet og anvendelse globalt.
Reisemuligheter til Kina under pandemien
Et annet interessant utviklingstrekk i Kina er at tilreisende ikke lenger må i karantene ved ankomst. Familier, forretningsreisende og studenter kan nå besøke landet uten å måtte oppholde seg i karantene i flere dager. Varigheten på karantenen har gradvis blitt redusert siden pandemien startet, og nå kreves kun en negativ koronatest ved ankomst.
Denne endringen gir håp for forskere og studenter som har vært avhengige av å kunne reise til Kina for å gjennomføre studier og forskning. Daniel Bäckström, en forsker på minoriteter i Kina, uttrykker lettelse over at reisemulighetene endelig åpner seg. Han planlegger å forske på blangfolket i Kina, en liten folkegruppe som holder til i grenseområdet mot Myanmar.
Universitetet i Oslo ser også frem til at utvekslingsprogrammer og feltarbeid i Kina kan gjenopptas. Etter tre år med begrenset adgang til Kina, håper universitetet å kunne sende studenter til Beijing kommende høst. Dette vil gi norske studenter og forskere muligheten til å komme i gang igjen med sine prosjekter og samarbeid i Kina.
Konklusjon
«Ansiktsbetaling» er en innovativ betalingsmetode som nå er tatt i bruk i Kina. Ved hjelp av ansiktsgjenkjennelsesteknologi kan kunder betale for varer og tjenester ved å vise ansiktet sitt. Selv om teknologien har potensielle risikoer knyttet til personvern og statlig misbruk, er den populær blant kinesiske forbrukere. Andre land, som USA, utforsker også lignende konsepter. Samtidig gir endringer i reisemuligheter til Kina under pandemien håp for forskning og utveksling mellom landene.
