Finn ut om de kommende Samsung-nettbrettene som angivelig vil bli lansert neste måned, og oppdag deres heftige spesifikasjoner. Les om skjermstørrelser, prosessor, lagringskapasitet, batterikapasitet og kamerafunksjoner til disse nye nettbrettene.
Innholdsfortegnelse
Byr i så fall på heftige spesifikasjoner.
Ifølge den tyske nettsiden WinFuture vil Samsung lansere tre nye nettbrett den 8. februar. Og på menyen skal det blant annet være en Ultra-modell med en skjerm på hele 14,6 tommer.
Skjermstørrelser
Stemmer opplysningene blir det totalt tre nye skjermstørrelser å velge mellom i det som skal bli Galaxy Tab S8-serien. Den minste modellen vil ha en skjerm på 11 tommer, mens pluss-modellen er på 12,7 tommer.
Den nye Ultra-modellen vil få en 120 hz-skjerm som takler 2960 x 1848 piksler. Det gir en pikseltetthet på 240 punkter per tomme. Til sammenligning kan 11-tommeren by på 276 punkter per tomme, mens plussmodellen gir 266 punkter per tomme. Også de to mindre variantene vil ha støtte for en bildeflyt på 120 bilder i sekundet.
Prosessoren og grafikk
Skjermstørrelsene legger seg for de to minste modellene ganske likt med alternativene til erkerivalen Apple, som mer eller mindre dominerer nettbrettmarkedet. Her får du blant annet iPad Pro-serien i henholdsvis 11 og 12,9 tommer.
Videre skal angivelig alle tre få den samme prosessoren, en Qualcomm Snapdragon 8. Også grafikken vil være fra Qualcomm i form av en Adreno 730.
Se også
Arbeidsminne og lagringskapasitet
De to minste modellene skal ha 8 GB med arbeidsminne og valget mellom 128 eller 256 GB med lagringskapasitet. Mens Ultramodellen får enten 8 eller 16 GB arbeidsminne og 128 eller 512 GB lagringsplass. I tillegg vil begge ha støtte for et eksternt MicroSD-kort.
Vekt og batterikapasitet
Vekten på den minste modellen skal være 507 gram, da inkludert et batteri på 8000 mAh. Pluss-utgaven har et større batteri på 10090 mAh, og vekten stanser på 567 gram. Ultrautgaven er det tyngste nettbrettet med en vekt på 728 gram, med et batteri på 11200 mAh.
Kamera
Alle tre modellene får angivelig det samme hovedkameraet, som skal være på 13 megapiksler med en blender på f/2.0. I tillegg får du en 6 megapiksel vidvinkel med blender f/2.2.
Frontkameraet er på 12 megapiksler og en blender på f/2.4 for de to minste modellene, mens Ultra-utgaven får en dobbeltløsning med to 12 megapikslers sensorer og f/2.4 på den ene sensoren og f/2.0 på den andre.
Så gjenstår det å se om informasjonen stemmer, og hva de nye nettbrettene eventuelt kommer til å koste her på berget.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Etterhvert har Linuxkjernen blitt endret fra å støtte kooperativ fleroppgavekjøring til å støtte fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett». Den har også blitt utvidet med symmetrisk flerprosessering, multitråder, delte biblioteker, virtuell hukommelse og behovsbetinget sideveksling, dynamisk lastbare moduler, støtte for et tyvetalls ulike filsystemer, avansert støtte for datanett og kommunikasjon med nettverksoperativsystemer (deriblant Network File System (NFS) og Netware), internett, og støtte for ulike busser for periferienheter etter hvert som disse har utviklet seg.
Linuxkjernen har i dag et stort anvendelsesområde. Den anvendes i personlige datamaskiner, arbeidsstasjoner, tjenere og superdatamaskiner, vanligvis i form av Linuxdistribusjoner. Linuxkjernen brukes også i robotikk, tingenes internett, smarthus (varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, Smart Grid, smarte strømmålere, lyskontroll etc.) og i innebygde systemer som carputere, nettoper, rutere, trådløse basestasjoner, hustelefonsentraler, TV-mottakere, smart-TVer, digitale videopptakere og nettverkstilsluttede datalagre. Diverse operativsystemer for mobilt internettutstyr, notatblokk-PCer, Nett-PCer, nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner.
Linuxkjernen ble skapt av finnen Linus Torvalds (1969–), som lanserte første utviklingsversjon den 17. september 1991. Første stabile versjon kom 14. mars 1994. I dag vedlikeholdes den av et nettverk med brukere, hvor det inngår en rekke multinasjonale selskaper. I 2015 hadde nesten 12 000 programmerere fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling, mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene. Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på Linuxkjernens e-postliste.
