Oppdag det beste doble vaffeljernet for å lage deilige vafler. Les vår anmeldelse og få anbefalinger for å velge det rette vaffeljernet for dine behov.
Innholdsfortegnelse
Det rutete bakverket vi kjenner som vafler spises i forskjellige varianter over hele verden, men føles til tider like norsk som bunad og 17. mai. Ved mange sosiale sammenkomster – fra idrettsarrangementer til rolige slabberas med venner – er vafler en like naturlig ingrediens som luft og kaffe.
At vi er et vaffelspisende folkeslag gjenspeiles også i at vafler ikke akkurat er noen småindustri. For selv om det ifølge Stiftelsen Elektronikkbransjen «bare» ble solgt 183.000 vaffeljern her til lands i 2022, var dette rett etter pandemiårene 2020 og 2021 som kunne skilte med salg på henholdsvis 320.000 og 420.000 vaffeljern.
At vi nordmenn har en vaffelkultur er det altså ingen tvil om. Det er tradisjoner, sterke følelser og ikke minst forskjellige preferanser når det gjelder riktig tilbehør – som pølse. Likevel har vi de siste årene også gitt såkalte belgiske vafler større innpass, og dette er da et alternativ for deg som synes vår skandinaviske variant blir for tynn.
Ute etter gode vaffeloppskrifter? Søsternettstedet vårt Godt.no har mange alternativer:
Vaffeljern - mer enn bare følelser
Vafler er dog ikke kun følelser – det er en bråte vitenskap inne i bildet også. Vaffelrutene er jo ikke bare til pynt, men har som oppgave å gi en stor stekeoverflate på hva som forhåpentligvis blir en god og fyldig vaffel. Blir det for tynt og slapt, kan man like godt holde seg til pannekaker.
For at vaflene skal få den riktige konsistensen, må også jernet være i stand til å transportere bort fuktigheten fra vaffelrøren. Det er dette som gir opphavet til den varme dampen som i visse tilfeller kan skålde uvørne fingre.
Derfor bruker altså produsentene forskjellige plateformer og triks som luftespalter. Et vaffeljern er altså ikke bare et vaffeljern. Så hvilket skal du velge når du skal plukke ett? Det er nemlig mange modeller på markedet. Når vi for eksempel taster inn «vaffeljern» i prissammenligningstjenesten Prisjakt.no får vi drøyt to hundre treff.
Derfor har vi vært nødt til å sette visse kriterier til jernene for å snevre inn utvalget:
- Argumenter for én plate går gjerne på at disse steker jevnere og blir fortere varme. Men dette sier seg nesten selv dersom vi sammenligner et vanlig vaffeljern og et såkalt dobbelt vaffeljern der begge har samme effekt – eksempelvis 1000 watt.
Og hvor ofte steker du egentlig kun én vaffel? I denne testen har vi derfor valgt å bare fokusere på modeller med doble plater.
De enkleste vaffeljernene har vanligvis ikke en termostat. Vaffeljernet er en trofast følgesvenn på kjøkkenet, og det er få ting som slår lukten av ferske vafler som sprer seg i huset. Men det finnes et hav av forskjellige modeller på markedet, og det kan være vanskelig å vite hvilket som er det rette for deg.
Uansett om du er en ivrig hobbykokk eller bare ønsker å kunne servere noe ekstra godt når venner og familie kommer på besøk, så er et godt vaffeljern et must-have. Og la oss være ærlige, hvem kan motstå en nystekt vaffel?
Men ikke alle vaffeljern er like gode, og det kan være en god idé å investere i en modell som tåler hyppig bruk og kan lage store, fyldige vafler som slipper lett fra platen. For ingen liker å stå og skrape vafler av et klebrig jern, det er det vel ingen tvil om.
Best i test enkel vaffeljern: WAS-623 Bell
Både www.tek.no har utført vaffeljerntester, og i kategorien enkel vaffeljern er det én klar testvinner. Det er vaffeljernet WAS-623 Bellsom går av med seieren. Også TV hjelper deg testet dette jernet, riktignok i 2017, men den vant testen også da.
Det er verdt å nevne at WAS-623 Bell er blitt etterfulgt av en nyere modell - Wilfa WM-623Bell. Dette jernet konkurrerer kun mot seg selv, med andre ord. Denne nyheten var til stor glede for oss på kontoret. Her lever vi og ånder for vaffelfredagene, og det er det er nettopp dette jernet vi har på jobb. Vi kan derfor også gå god for at WAS-623Bell blir det skikkelige vafler av.
WAS 623 BELL er et kanonjern til en god pris. Banebrytende med sine seks hjerter, mot de vanlige femhjerterne. I tillegg har de lure luftesluser for å få ut dampen raskt, så du får sprø vafler. Lyd og lys-signal som varsler når vaflene er ferdige. Skal du ha ett jern så er det denne du bør gå for.
For å sitere kollegaen min, og Nettavisens selverklærte vaffelekspert: «Det finnes ganske enkelt ikke et bedre vaffeljern.»
Du får kjøpt det her
Best i test dobbel vaffeljern: Wilfa WDWA-516
Det var litt vanskeligere å finne enighet blant hva som er det beste doble jernet, men vi landet på Wilfa WDWA-516, som det skrives varmt om, og som blir anbefalt av www.tek.no. Dette er et praktisk og funksjonelt vaffeljern som gir gode resultater til tross for sin enkelhet. Vaffeljernet har en passende størrelse og er ikke for tungt. Overflaten er enkel å holde ren.
Dette jernet er rimelig i pris, har termostat med lyssignal som betyr at du kan bestemme om du vil ha lyse eller mørke vafler. Lyssignalet viser når vaffelen er klar. Dette doble jernet er perfekt når du har sulte, uVi har funnet det beste enkle vaffeljernet
Tall fra Elektronikkbransjen forteller at nordmenn elsker vafler. For selv om det i 2022 «bare» ble solgt 183.000 vaffeljern her til lands, kom dette rett etter pandemiårene 2020 og 2021 med salg på henholdsvis 320.000 og 420.000 vaffeljern.
Og vaffeljern er jo lagd for å holde i en del år.
Derfor burde jo de fleste husstander nå ha et vaffeljern som duger, men vi har likevel gjort en ny gjennomgang av enkle vaffeljern – altså jern som steker én vaffelplate av gangen.
Så skal vi overlate diskusjonen rundt tradisjoner, riktig eller feil tilbehør og vafler kontra sveler til noen andre. Vi legger oss heller ikke oppi om belgiske vafler kan være å foretrekke fremfor vår tynnere skandinaviske variant.
Les (mye) mer om vafler på vårt søsternettsted Godt.no >>
Vafler er ikke bare følelser, smak og behag – det er en vitenskap inne i bildet også. Vaffelrutene er jo ikke bare til pynt, men har som oppgave å gi en stor stekeoverflate på hva som forhåpentligvis blir en god og fyldig vaffel. Blir det for tynt og slapt, kan man like godt holde seg til pannekaker.
For at vaflene skal få den riktige konsistensen, må også jernet være i stand til å transportere bort fuktigheten fra vaffelrøren. Det er dette som gir opphavet til den varme dampen som i visse tilfeller kan skålde uvørne fingre.
Derfor bruker altså produsentene forskjellige plateformer og triks som luftespalter. Et vaffeljern er altså ikke bare et vaffeljern.
Denne testen er ment å hjelpe deg et stykke på vei. Opprinnelig er den fra mars 2019, men vi har nå lagt til flere nye modeller. Vi har også testet doble vaffeljern– ta en kikk der dersom du vil ha fortgang på stekingen.
I denne testen har vi gått etter disse tre kriteriene:
- I mange tilfeller kommer vaffelsteking inn som et element i et sosialt ritual, og da kan det være fornuftig å gå for et dobbelt vaffeljern – med et slikt går det naturligvis raskere unna.
- Men for litt rolig kveldskos kan det da holde fint med ett enkelt jern også. Varme og sprø vafler rett fra pressa er som kjent aller best, og med en lavere produksjonstakt blir det færre vafler som blir liggende kalde og dvaske.
- Noen av vaffeljernene i testen lager for øvrig ganske store vaffelplater. For en god del vil altså et enkelt vaffeljern gjøre jobben vel så godt som et dobbelt.
Justerbare termostater finnes nå på nesten alle vaffeljern. Fordelene ved å selv kunne regulere temperaturen – i hvert fall til en viss grad – er at det blir en
Et vaffeljern er en innretning som i husholdningen benyttes til steking av bakverket vafler. Varianter av vaffeljernet kan spores tilbake til 1400-tallet, men i 1869 ble et forbedret vaffeljern for komfyr patentert av amerikaneren Cornelius Swarthout. Det er i stor grad dette patentet senere vaffeljern har bygget videre på. I Norge ble de første spesialbygde vaffeljernene produsert av støpejern fra 1880 men det eldste kjente er fra 1685. Siden 1937 har det blitt produsert elektriske jern.
De fleste vaffeljern har et innvendig rutemønster av tagger inspirert av vokskakene i en bikube. Stekingen foregår ved at disse taggene varmes opp. Produktet har ofte også en regulerbar termostat og et teflonbelegg som hindrer at vaflene setter seg fast.
Vaffeljernet blir produsert i ulike varianter. I Norge er det mest vanlig med et sirkelformet jern som er delt inn i fire, fem eller seks hjerter per plate. Et dobbeljern gir muligheten for steking av to plater samtidig. En annen vanlig variant er jern som steker firkantige belgiske vafler.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Et vaffeljern er en innretning som i husholdningen benyttes til steking av bakverket vafler. Varianter av vaffeljernet kan spores tilbake til 1400-tallet, men i 1869 ble et forbedret vaffeljern for komfyr patentert av amerikaneren Cornelius Swarthout. Det er i stor grad dette patentet senere vaffeljern har bygget videre på. I Norge ble de første spesialbygde vaffeljernene produsert av støpejern fra 1880 men det eldste kjente er fra 1685. Siden 1937 har det blitt produsert elektriske jern.
De fleste vaffeljern har et innvendig rutemønster av tagger inspirert av vokskakene i en bikube. Stekingen foregår ved at disse taggene varmes opp. Produktet har ofte også en regulerbar termostat og et teflonbelegg som hindrer at vaflene setter seg fast.
Vaffeljernet blir produsert i ulike varianter. I Norge er det mest vanlig med et sirkelformet jern som er delt inn i fire, fem eller seks hjerter per plate. Et dobbeljern gir muligheten for steking av to plater samtidig. En annen vanlig variant er jern som steker firkantige belgiske vafler.
