Bli kjent med hvorfor Apples norske tastatur skuffer norske brukere med begrenset automatisering, mangel på sveipeskriving, manglende tilpasning til norske språkregler, begrensede tilpasningsmuligheter og mangel på oppdateringer og forbedringer. Lær om de pågående frustrasjonene og begrensningene.
Innholdsfortegnelse
Når det kommer til tastaturer, har Apple alltid hatt sitt eget unike design og funksjonalitet. Men for norske brukere har det vært en pågående frustrasjon: Apples norske tastatur er dårligere enn det engelske tastaturet. Dette har ført til en rekke problemer og begrensninger for de som foretrekker å skrive på norsk. La oss dykke dypere inn i hvorfor Apples norske tastatur ikke lever opp til forventningene.
1. Begrenset automatisering og forutsigelse
En av de mest påfallende forskjellene mellom det norske tastaturet og det engelske tastaturet er mangelen på automatisering og forutsigelse. Når du bytter til det engelske tastaturet, åpner det seg en helt ny verden av funksjonalitet. Du får en prediktiv tekstfunksjon som gjetter hvilke ord du skal skrive og gir forslag til neste ord. Dette gjør skrivingen mye raskere og mer effektiv.
Desverre forsvinner denne luksusen når du skifter til det norske tastaturet. Det norske tastaturet mangler den samme automatiseringen og prediksjonsfunksjonene som det engelske tastaturet har. Dette betyr at norske brukere blir sittende fast med et standard tastatur som ikke kan forutsi ord og som krever manuell inntasting for hvert eneste ord.
2. Mangel på sveipeskriving
En annen stor ulempe med Apples norske tastatur er mangel på støtte for sveipeskriving. Sveipeskriving er en effektiv måte å skrive på, der du bare drar fingrene mellom tastene du vil treffe. Dette gjør skrivingen mye raskere og mer intuitiv.
Desverre støtter ikke det norske tastaturet denne funksjonen. Mens brukere av det engelske tastaturet kan glede seg over sveipeskriving, blir norske brukere holdt tilbake med tradisjonell trykking på tastene.
Se også
3. Manglende tilpasning til norske språkregler
Apples norske tastatur har også manglende tilpasning til norske språkregler. Dette betyr at tastaturet ikke alltid korrigere feil eller tilby de riktige ordene i autokorrekturfunksjonen. Dette kan føre til en rekke stavefeil og misforståelser i tekster skrevet på norsk.
Denne mangelen på tilpasning kan være ekstra frustrerende for de som skriver mye på norsk og er vant til andre tastaturer som er bedre tilpasset norske språkregler.
4. Begrensede muligheter for tilpasning
En annen svakhet ved Apples norske tastatur er mangelen på muligheter for tilpasning. Mens det engelske tastaturet gir brukerne muligheten til å tilpasse tastaturet til sine egne preferanser og behov, mangler det norske tastaturet denne funksjonaliteten.
Dette betyr at norske brukere ikke kan endre layouten, legge til egendefinerte snarveier eller tilpasse tastaturet på andre måter som er tilgjengelig for brukere av det engelske tastaturet.
5. Mangel på oppdateringer og forbedringer
Et annet problem med Apples norske tastatur er mangel på oppdateringer og forbedringer over tid. Mens det engelske tastaturet har gjennomgått flere oppdateringer og forbedringer for å møte brukernes behov, har det norske tastaturet forblitt stort sett uendret.
Dette betyr at norske brukere ikke har fått dra nytte av de nyeste funksjonene og forbedringene som Apples tastaturer har fått.
Se også
Konklusjon
Det er tydelig at Apples norske tastatur har en rekke betydelige begrensninger og mangler sammenlignet med det engelske tastaturet. Mangelen på automatisering, sveipeskriving, tilpasning og oppdateringer gjør at det norske tastaturet ikke lever opp til forventningene til norske brukere.
Forhåpentligvis vil Apple ta til seg tilbakemeldingene fra brukerne og jobbe med å forbedre det norske tastaturet i fremtiden. Inntil da vil norske brukere måtte leve med et tastatur som ikke er like effektivt og brukervennlig som det engelske tastaturet.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Utfordringene med talesøk ligger i å forstå menneskets naturlige språk, som dialekter og toneleie. En annen utfordring med talesøk er å forstå hva personer mener med det som sies.
Menneskehjernen er «designet» for å gjenkjenne ting raskt i motsetning til det å hente frem minner uten perseptuelle hjelpemidler som hjernen er dårligere på. En tredje utfordring med talesøk er derfor at det krever høyere kognitiv innsats å bruke søk hvis et grafisk grensesnitt for navigasjon eller linker ikke eksisterer.
Arbeidsminnet vårt er veldig begrenset. Når resultater fra en spørring gjennom normalt søk blir presentert, er det naturlig at personen retter oppmerksomheten mot det og bort fra det hun søkte etter. Dermed er det lett å glemme hva den opprinnelige spørringen var. Den samme utfordringen kan potensielt ligge i talesøk. Resultatet av et stemmesøk burde derfor inkludere den opprinnelige spørringen fra brukeren.
Talesøk forutses å bli mer utbredt og akseptert innen år 2020.
