Les om hvordan du kan felle trær trygt og kontrollert ved hjelp av en motorsag. Lær om viktigheten av riktig bruk av styreskår og hvordan du kan unngå skader.
Innholdsfortegnelse
Vanlige objekter får en litt annen dimensjon i fotograf Todd McLellans bilder.
Vi har vel alle på ett eller annet tidspunkt plukket fra hverandre forskjellige gjenstander. Det er imidlertidig ikke alle som har tatt bryet med å arrangere hver enkel del i et nøye oppstilt komposisjon for å fotografere dem. Det har derimot kanadiske Todd McLellan.
Todd McLellan jobber til daglig som fotograf i Toronto, Canada. Helt siden barndommen har han hatt en uhelbredelig trang til å skru ting fra hverandre. Hvis et objekt fattet hans interesse tok det ikke lang tid før det lå i sine individuelle deler på gulvet.
Fascinasjonen med å skru ting fra hverandre
Alle bruker disse tingene stort sett hver dag, men det er få som tenker over hvordan de fungerer og hvordan de faktisk ser ut, forklarer McLellan til Akam.no.
Min far var snekker og mor elektriker, jeg hadde tilgang til en rekke morsomme verktøy, fortsetter McLellan.
Fascinasjonen med hvordan ting fungerer og ser ut har fulgt McLellan helt inn i voksen alder.
Dette har resultert i prosjektet «Things Come Apart: A Teardown Manual for Modern Living». Her har McLellan fotograrfert 50 objekter fra moderne til eldre teknologi han kjøpte brukt.
Til å begynne med prøvde McLellan å fotografere gjenstandene som et normalt stilleben, men da resultatene ble for kjedelige for McLellans smak, plukket han dem fra hverandre og la ut samtlige deler i en nøye oppstilt komposisjon på hvit bakgrunn.
Prosessen var interessant, men tidkrevende. For å skape litt variasjon hadde McLellan assistenter som slapp delene i en stor haug for å bli fotografert.
Jeg har fått en ny respekt for teknologi. Det er ganske utrolig hvor mye «stæsj» det går an å plassere i for eksempel en mobiltelefon, sier McLellan.
Med disse bildene ønsker McLellan å fokusere på forbruksamfunnet vi lever i og ting vi kaster bort uten å tenke over det.
McLellan håper at disse bildene viser hvor flotte disse objektene faktisk er og hvor mye tankegang som var involvert i å lage dem.
Jeg håper at bildene kan bidra til litt mer konsekvent tankegang rundt ting vi bruker hver dag. Kanskje vi kan bli flinkere til å vurdere om det kan bli resirkulert istedet for å havne på søpla, forklarer McLellan.
Foreløpig har prosjektet resultert i en utstilling på Chicago Museum of Science i delstaten Illinois, kanskje blir det bokutgivelse i fremtiden.
Man kan lage kamera av det aller meste
Et egg, en bok og andre uvanlige gjenstander kan brukes som kamera.
De fleste av kameramodellene vi skriver om her på Akam er laget av plast eller magnesium pluss en hel masse elektronikk. Det behøver det ikke være slik. Faktum er at man kan lage et kamera av nesten hva som helst, det som trengs er en enkel linse (og av og til ikke det engang) og et lystett objekt.
Det fins mange kreative fotografer som liker å tøye grensen for hva som kan brukes som kamera. Her er en liste over noen av de mer originale forsøkene.
Peekfreak - Kamera laget av en diskett
Disketten brukt til å lagre data i de tidlige datamaskinene er vel så utdatert som det er mulig å bli, men det betyr ikke at den svarte plastikkbiten er ubrukelig. Et prosjekt kalt «Peekfreak» med egen nett og Tumblr-side har satt seg som mål å bryte såkalte fotografiske regler, og gjorde det ved å lage den gamle disketten om til et kamera.
Metallmekanismen som beskyttet flaten som ble brukt til å lagre data blir nå brukt som lukker ved at den blir skjøvet til siden slik at filmen blir eksponert. Kameraet, også kalt "The Black Eye Camera", brukes med vanlig 35mm film. Bildene du får er av heller tvilsom kvalitet, men det er nå litt av sjarmen med selvlagde kameraer.
Bokkamera
Dette bok-kameraet lå ute på salg på Etsy, en nettside som kan sammenlignes med Finn.no.
I følge selgeren fungerer kameraet omtrent som et vanlig pinhole-kamera med et lystett rom og lite hull på omslaget slik at filmen kan eksponeres. Forskjellen fra et pinhole-kamera er at dette kameraet har filmfremtrekk i form av to knotter.
Ønsker man å kjøpe dette bokkameraet kommer det fiks ferdig med bruksanvisning. Nå skal det nevnes det bare eksisterer ett slikt kamera for salg.
Camera Obscura
Merkelige ting skjer når lys får strømme gjennom et ørlite hull inn i et mørkt rom. Teknikken heter Camera Obscura og kan best beskrives som et forenklet projeksjonsapparat. Camera Obscura har blitt brukt til diverse formål i mange hundre år og danner selve fundamentet for moderne fotografi.
Noen fotografer har spesialisert seg på Camera Obscura, og blant andre har cubansk-amerikanske Alberado Morell brukt denne teknikken i sine arbeider.
Framgangsmåten er svært enkel. Man trenger et relativt stort rom, helst med kun ett enkelt vindu, pluss litt teip og endel svart plast.
Feller du trær selv, og kapper opp stokkene til ved, må du ha en motorsag – eventuelt en elektrisk kjedesag til mindre trær. Sagene fås nemlig både på batteri, med ledning og på bensin. Uansett gjelder det å velge en modell der sikkerheten er på topp.
Alt dette får plass i en motorsag. Ved bruk av motorsag kan man enkelt utføre trefelling og kontrollere fallet til treet. Når man skal felle et tre, er det viktig å ta hensyn til flere faktorer, inkludert retningen treet heller, vindretning og eventuelle hindringer i fallretningen. For å kontrollere fallet, starter man med å skjære et styreskår eller felleskår i treet. Dette skjæres som en kile, ca. 10 prosent av trediameteren inn i treet. Høyden på det øverste skåret avgjør hvor godt man kan styre fallet til ønsket retning. Et lite styreskår vil føre til et fritt og ukontrollert fall tidlig i prosessen, noe man ønsker å unngå for å unngå skader.
Etter styreskåret følger det tredje og siste skåret, kalt hovedskåret. Dette skjæres på motsatt side av fallretningen. Hovedskåret skal skjæres inn til det dannes en brytekant på omtrent 5 prosent av treets diameter. Ved store trær kan det være lurt å bruke en fellekile eller brytejern for å forhindre at treet faller bakover og klemmer fast sagsverdet. Brytejernet brukes som vektstang for å få treet til å falle, mens fellekilen slås inn i skåret for å få treet ut av balanse.
Uansett størrelse på trærne som skal felles, er det viktig å bruke styreskår for å ha kontroll over fallet. Uten styreskår kan treet bli stående på sagsverdet etter at man har skåret gjennom, noe som kan føre til store personskader hvis treet faller uventet.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Alt dette får plass i en motorsag. Ved bruk av motorsag kan man enkelt utføre trefelling og kontrollere fallet til treet. Når man skal felle et tre, er det viktig å ta hensyn til flere faktorer, inkludert retningen treet heller, vindretning og eventuelle hindringer i fallretningen. For å kontrollere fallet, starter man med å skjære et styreskår eller felleskår i treet. Dette skjæres som en kile, ca. 10 prosent av trediameteren inn i treet. Høyden på det øverste skåret avgjør hvor godt man kan styre fallet til ønsket retning. Et lite styreskår vil føre til et fritt og ukontrollert fall tidlig i prosessen, noe man ønsker å unngå for å unngå skader.
Etter styreskåret følger det tredje og siste skåret, kalt hovedskåret. Dette skjæres på motsatt side av fallretningen. Hovedskåret skal skjæres inn til det dannes en brytekant på omtrent 5 prosent av treets diameter. Ved store trær kan det være lurt å bruke en fellekile eller brytejern for å forhindre at treet faller bakover og klemmer fast sagsverdet. Brytejernet brukes som vektstang for å få treet til å falle, mens fellekilen slås inn i skåret for å få treet ut av balanse.
Uansett størrelse på trærne som skal felles, er det viktig å bruke styreskår for å ha kontroll over fallet. Uten styreskår kan treet bli stående på sagsverdet etter at man har skåret gjennom, noe som kan føre til store personskader hvis treet faller uventet.
