Har laget AI-kamera uten kameralinse

Les om det banebrytende kameraet uten kameralinse kalt Paragraphica som bruker kunstig intelligens til bildegenerering. Utforsk hvordan dette kameraet skiller seg fra tradisjonelle kameraer og gir en ny måte å oppleve omgivelsene våre på. Oppdag også et mikroskopisk kamera som kan være blant verdens minste og revolusjonere bildeopptak i ulike applikasjoner.

En designer i Nederland har utviklet et revolusjonerende kamera som bruker kunstig intelligens for å generere bilder. Det mest unike med dette kameraet er at det ikke har en fysisk kameralinse.

Prosjektet Paragraphica

Bjørn Farmann er designeren bak det banebrytende kameraet som han har kalt for Paragraphica. Prosjektet utfordrer vår oppfatning av verden rundt oss ved å tilby en ny måte å oppleve og visualisere omgivelsene våre på. Paragraphica skiller seg fra tradisjonelle kameraer ved å ikke være begrenset til kun den visuelle opplevelsen av det vi ser.

På nettsiden deres beskriver de kameraet som et "kontekst-til-bilde"-kamera. Istedenfor å fange et enkelt øyeblikk, skaper Paragraphica et bilde basert på tid og sted. Dette oppnås ved å samle inn stedsdata som adressen du befinner deg på, værmeldingen, tidspunkt på dagen og omkringliggende steder. En kunstig intelligens bruker deretter denne informasjonen til å generere et bilde.

Paragraphica bruker også en tekstbasert tilnærming til bildegenerering, liknende andre AI-modeller som finnes i Photoshop, Lensa, Midjourney og Bing. Disse bildene skapes ved hjelp av "prompts" - korte tekstbaserte instruksjoner som danner grunnlaget for bildet som kameraet genererer. Modellen er trent på datasettet til Stable Diffusion, som også brukes av Lensa.

Kameraet er allerede tilgjengelig som både en fysisk prototyp og som et testprosjekt på nett, slik at alle kan prøve det selv.

Kamerainnstillinger

Til tross for sin unike design, har Paragraphica visse likhetstrekk med tradisjonelle kameraer. Disse likhetene kommer til uttrykk gjennom tre skiver som sitter på toppen av kameraet og gir brukeren muligheten til å justere bildegenereringen.

• Zoom og søkeområde: Den første skiven fungerer som zoom eller brennvidde på et optisk objektiv. Forskjellen er at i Paragraphica justerer man radiusen (i meter) for området kameraet skal søke etter data.
• Filmkorn og støy: Den andre skiven introduserer filmkorn eller støy i bildet, og dette kan justeres med en verdi mellom 0,1 og 1.
• Fokus på tekstinstruksjon: Den tredje og siste skiven angir hvor fokusert den kunstige intelligensen skal være. En høyere verdi vil følge tekstinstruksjonen mer nøyaktig, mens en lavere verdi vil skape mer abstrakte bilder.

Verdens minste kamera?

Forsker Patrick Gill hos Rambus har utviklet et mikroskopisk kamera som potensielt kan være blant verdens minste. Med en diameter på 200 mikron (0,2 millimeter) kan dette kameraet implanteres i nesten alle enheter. Kameraet bruker en liten og gjennomsiktig sensor som tar opp bildedata uten å ha en fysisk kameralinse foran seg.

Gill har løst problemet med å lage presise kurver på overflaten av små linser og objektiver ved å droppe kameralinsen helt. I stedet bruker han en maske foran sensoren. Glasset på overflaten av sensoren har blitt frest med et spiralmønster som gjør at sensoren tar opp en rund lysansamling. Ved hjelp av datamaskiner kan motivet rekonstrueres ved å utnytte den nøyaktige konstruksjonen til masken som er frest inn.

Foreløpig produserer prototypene av dette kameraet bilder med en oppløsning på 128 x 128 piksler, og resultatene er gjenkjennelige. Målet med denne utviklingen er ikke å erstatte konvensjonell kamerateknologi, men heller å kunne integrere kamerasensoren i ulike typer utstyr som krever innebygd visuell datakraft. Dette miniatyrkameraet kan brukes til bevegelsesdeteksjon og erstatte tradisjonelle bevegelsessensorer i ulike applikasjoner som medisinsk utstyr, sikkerhetsovervåking og berøringsfølsomt utstyr.

Det er spennende å se hvordan innovasjoner innen kamerateknologi og kunstig intelligens fortsetter å utfordre og forbedre vår måte å oppleve verden på. Med Paragraphica og det mikroskopiske kameraet har vi to eksempler på hvordan teknologi kan revolusjonere bildegenerering og visuell opplevelse.

(Kilde: diyphotography.net)

Hva vil Wiki fortelle oss?

Har laget AI-kamera uten kameralinse.

Bronica eller Zenza Bronica var et japansk firma som produserte profesjonelle mellomformatkameraer for rullefilm i vanlig 60 mm bredde.

Bronica kameraer dukket først opp i 1958, da selskapets grunnlegger, Zenzaburo Yoshino, introduserte firmaets første kamera: Bronica Z. Tidlige Bronica kameraer brukte Nikkor objektiver laget av Nikon, men gikk på senere modeller over til egenproduserte objektiver under betegnelsen Zenzanon. Firmaet produserte i første rekke speilreflekskameraer i formatet 6x6 cm, men introduserte senere kameraer med formatene 6x4,5 cm (ETR-serien) og 6x7 cm (GS-serien). I 2000 kom Bronicas siste nye kameramodell, målsøkerkameraet RF645.

I 1995 ble Bronica tatt over av Tamron. Produksjonen av SLR-kameraer, dvs. kameraseriene ETR, SQ og GS, ble lagt ned i oktober 2004. I oktober 2005 ble også produksjonen av målsøkerkameraet RF645 innstilt.