Sjansen er stor for at du har erfaring med å løse diverse problemer på smarttelefonen din. Men hva gjør du når skjermen knuser? Les om vår erfaring med å reparere en iPhone 6 Plus skjerm og få tips for vellykket skjermbytte.
Innholdsfortegnelse
Slik gikk det da vi skulle fikse en iPhone 6 Plus.
Hvis du er innom denne nettsiden ofte, er sjansen for at du vet en del om smarttelefoner stor. Høyst sannsynlig eier du også en smarttelefon selv, og gjennom dette har du ganske sikkert også – bokstavelig talt – førstehåndserfaring med å løse diverse problemer på telefonen.
Så langt så godt – men hva om du for eksempel knuser skjermen? Hva gjør du da? Det er det samme spørsmålet som undertegnede stilte seg da han for litt over en uke siden ble utskremt til å reparere en Xperia Z1 – helt uten noen tidligere form for reparatørerfaring.
Les også: Her er mobilverkstedene for de utålmodige »
Hvordan det gikk kan du lese om her (Ekstra), men i dag skal vi vise deg hvordan vi reparerte en helt annen – og langt vanligere – smarttelefon: en iPhone 6 Plus. Med erfaringen fra den forrige reparasjonen burde jo dette gå mye lettere, eller?
iPhonen vi hadde til reparasjon hadde hatt et svært ublidt møte med et flislagt gulv. Selve LCD-en fungerte imidlertid fint, som den gjør i de fleste slike tilfeller. Allikevel var det hensiktsmessig å bytte – spesielt med tanke på glassbiter og dårlig lesbarhet på visse områder.
Før du setter deg ned med din egen telefon og begynner å tukle med den, så vil vi gjerne minne om at du i så tilfelle bryter med garantivilkårene fra produsenten. Sammenlignet med en autorisert reparasjon kan det allikevel være store penger å spare her – men det er viktig å være klar over konsekvensene.
Uansett: følg med videre, så viser vi deg hvordan reparasjonen gikk – og hvordan du kan gjøre det selv!
Tips for en vellykket skjermbytte
Var det noe vi lærte av den forrige reparasjonen, så var det at gode forberedelser kan bety forskjellen mellom en enda mer ødelagt telefon og et vellykket skjermbytte. I tilfellet med tidligere nevnte Xperia Z1 var det for eksempel livsviktig å ta vare på det ekstremt skjøre og tynne limet under glasset på baksiden.
At vi greide å redde dette var ren og skjær flaks, og flaks er som kjent ikke noe man skal stole på – spesielt ikke når du sitter med en telefon som fortsatt har en nypris på godt over 8 000 kroner mellom hendene.
Nuvel. Ifølge det allvitende Internettet så skulle det faktisk være langt mindre risikofyllt å reparere denne iPhonen enn Xperia-enheten vi hadde tuklet med tidligere, så optimismen var Bruker du en servicebutikk som ikke er med i Apples serviceprogram deaktiveres TouchID i programvaren.
Butikker som ønsker å være med i Apples program må godkjennes
Apple har trolig en database med serienummer for paneler de har godkjent. Dette er service som må utføres av en Apple Premium-butikk eller butikker som er med i Apples program for uavhengige reparatører, et program de startet opp i 2019.
Nytt er det dog at selv om panelet ikke har noe med FaceID-funksjonaliteten å gjøre, så nekter nå å Apple å tillate ikke-godkjente paneler å bruke FaceID.
Er dette greit, eller bør Apple la kundene få gjøre som de vil?
I stedet får kunder som ønsker å spare penger på rimeligere paneler, og fra butikker som kanskje er kjappere, beskjed om at enheten ikke kan verifisere at panelet er er et “ekte Apple-panel”, med det endelikt at man ikke lenger vil kunne åpne opp mobilen med ansiktsgjenkjenning.
MacRumors spekulerer i at dette kanskje er en feil, men dette høres ut som noe Apple ville ha gjort, og at de tviholde rpå kontroll over alle deler av eget økosystem.
Noen ganger for kundenes beste (useriøse bedrifter som ikke har ekspertisen som trengs), men gjør det samtidig vanskeligere da ventetidene for de som er autoriserte kan være lenger, og servicen dyrere. Hva mener du vil være den beste løsningen? Å bytte skjerm på en iPhone er en relativt smal sak.
Gjør det selv eller bruk en reparatør?
Diverse iPhone-doktorer rundt omkring tar 1600–2000 kroner for å fikse det. Det innebærer enten at du må sende fra deg telefonen eller at du må oppsøke en «doktor» og vente for å få det gjort. Det hadde ikke vi tid til, så derfor bestilte vi skjermen selv.
Dagen etter vi bestilte skjermen fra iPimp.no på Hamar, lå skjermen i postkassa i Oslo, sammen med det nødvendige verktøyet. Med frakt kom det på 1168 kroner. Har du god tid kan du finne andre og kanskje rimeligere leverandører via nettsider som Ebay og Amazon.
Skjermen vi valgte er imidlertid den dyre måten å skifte skjerm på, siden frontkamera, sensor, hjemknapp og ørehøyttaleren allerede sitter på den nye skjermen. Det innebærer at vi bytter ut disse komponentene når vi fjerner den gamle skjermen.
Kjøper du bare skjermen, sparer du rundt 200 kroner, men må flytte disse komponentene over fra din knuste skjerm, noe som innebærer bruk av varme og smelting av lim. Det syntes ikke vi var verdt 200 kroner, og kjøpe en skjerm hvor alt var klart til montering.
Se også
Reparasjonsprosessen
Slik gjør du det:
1. Verktøy
Sørg for at du har det verktøyet du trenger. En sugekopp med en ring til å dra av skjermen, noen plastspaker og et plekter, en pentalobe-skrutrekker og en liten stjernetrekker. En pakke med dette verktøyet koster bare 20–40 kroner hos dem som selger skjermer.
2. Bunnskruene
Begynn med de to skruene som sitter på undersiden av iPhone 5. Her bruker du pentalobe-skrutrekkeren. Dette er noen veldig små skruer, så pass på å legge dem på et trygt sted fram til de skal skrus på plass igjen.
3. Sugekoppen
Nå skal du bruke sugekoppen til å dra opp skjermen. iPhone 5 åpnes ved at du trekker i den enden Hjem-knappen sitter. Når skjermen er knust kan det være vrient å få sugekoppen til å sitte. Å tape skjermen (noe du kanskje allerede har gjort siden glasset er knust) kan være et godt tips. Her valgte vi imidlertid å fjerne tapen og heller sette sugekoppen litt på siden.
4. Plekter og spaker
Så fort du får en glippe mellom skjermen og telefonen, lurer du et plekter eller en av plastspakene inn i sprekken. Jobb plekteret forsiktig rundt hjørnene og oppover helt til skjermen er løs. Merk at skjermen er hektet til telefonen på toppen oppe ved ørehøyttaleren, så ikke tving plekteret helt opp dit.
5. Skjoldet av
La skjermen stå 90 grader fra telefonkroppen. Ikke åpne den noe mer, siden det er noen tynne flatkabler som vi må løsne før vi kan ta skjermen helt av. Det sitter et
"Skjermen knuste, så da var det på tide å dra frem verktøyene. Selv om El-overfølsomhet ikke eksisterer så mener jeg det ikke kan være tvil om at de som hevder seg utsatt for det er syke, at man mener seg plaget av noe man ikke kan plages av, må vel vise klart at de ikke er friske. Men derfra til å gi noen slags godkjennende stempel på dette ved å omtale det som en 'alternativ diagnose' må være feil. Tilsvarende synes å gjelde for resten av de artiklene som angis under kategorien alternative diagnoser. Dersom vi åpner for dette (dvs. å ha en kategori med et slikt navn) mener jeg vi i verste fall bidrar til ren svindel (det er mye penger å hente på 'alternativ behandling'). At endel mennesker i fortvilelse griper til ulike 'alternative behandlingsformer' må ikke gjøre oss blind for de som tjener på dette, og for hvordan dette står i motstrid til medisinsk vitenskap."
"Ved å behandle alle opplevde lidelser som sykdommer, inntar vi det mest nøytrale standpunktet. Når det gjelder behandlingen av sykdommene har det ved siden av legene etablert seg et sett av alternative behandlingsmetoder som i dag er relativt anerkjent, for eksempel kiropraktor. Vi kan, enn så lenge, kategorisere kiropraktorbehandlingen som alternativ behandling. Alternativ diagnose knytter seg til et bestemt sykdomsbilde. Noen har en plage og andre har svaret: - Du har el-overfølsomhet! Det ligger i det uklare og for meg nye begrepet at diagnosen er stilt av en ikke-lege. Det er vel meningen å signalisere det? Jeg synes ikke at diagnostikerens bakgrunn er noe godt utgangspunkt for kategoriseringen."
"Vi skal helt klart være oppmerksomme på risikoen for å rekruttere lesere til alternative behandlingsformer, diagnosemetoder og diagnoser ved å omtale dem. Vi må da etterstrebe å omtale behandlingsformene nøkternt ved å etablere et tydelig skille mellom hva som er påstander og hva som er klinisk dokumentert. En felle som er lett å gå i her er falsk balanse, konkret ved at man presenterer begge siders syn som likevektige når det ene synet går imot vitenskapelig konsensus. For de mer absurde behandlingsformene er dette enkelt, f.eks. kvantemedisin, ørelys eller spirituell kirurgi, men det er vanskeligere når man kommer til alternative behandlingsformer som overlapper med eller ligger tett opp til evidensbasert medisin, f.eks. kiropraktikk, osteopati og gestaltterapi."
"Oppsummert: Det mest korrekte navnet på kategorien vil etter min mening være Diagnoser uten anerkjennelse fra medisinsk vitenskap."
Hva vil Wiki fortelle oss?
"Skjermen knuste, så da var det på tide å dra frem verktøyene. Selv om El-overfølsomhet ikke eksisterer så mener jeg det ikke kan være tvil om at de som hevder seg utsatt for det er syke, at man mener seg plaget av noe man ikke kan plages av, må vel vise klart at de ikke er friske. Men derfra til å gi noen slags godkjennende stempel på dette ved å omtale det som en 'alternativ diagnose' må være feil. Tilsvarende synes å gjelde for resten av de artiklene som angis under kategorien alternative diagnoser. Dersom vi åpner for dette (dvs. å ha en kategori med et slikt navn) mener jeg vi i verste fall bidrar til ren svindel (det er mye penger å hente på 'alternativ behandling'). At endel mennesker i fortvilelse griper til ulike 'alternative behandlingsformer' må ikke gjøre oss blind for de som tjener på dette, og for hvordan dette står i motstrid til medisinsk vitenskap."
"Ved å behandle alle opplevde lidelser som sykdommer, inntar vi det mest nøytrale standpunktet. Når det gjelder behandlingen av sykdommene har det ved siden av legene etablert seg et sett av alternative behandlingsmetoder som i dag er relativt anerkjent, for eksempel kiropraktor. Vi kan, enn så lenge, kategorisere kiropraktorbehandlingen som alternativ behandling. Alternativ diagnose knytter seg til et bestemt sykdomsbilde. Noen har en plage og andre har svaret: - Du har el-overfølsomhet! Det ligger i det uklare og for meg nye begrepet at diagnosen er stilt av en ikke-lege. Det er vel meningen å signalisere det? Jeg synes ikke at diagnostikerens bakgrunn er noe godt utgangspunkt for kategoriseringen."
"Vi skal helt klart være oppmerksomme på risikoen for å rekruttere lesere til alternative behandlingsformer, diagnosemetoder og diagnoser ved å omtale dem. Vi må da etterstrebe å omtale behandlingsformene nøkternt ved å etablere et tydelig skille mellom hva som er påstander og hva som er klinisk dokumentert. En felle som er lett å gå i her er falsk balanse, konkret ved at man presenterer begge siders syn som likevektige når det ene synet går imot vitenskapelig konsensus. For de mer absurde behandlingsformene er dette enkelt, f.eks. kvantemedisin, ørelys eller spirituell kirurgi, men det er vanskeligere når man kommer til alternative behandlingsformer som overlapper med eller ligger tett opp til evidensbasert medisin, f.eks. kiropraktikk, osteopati og gestaltterapi."
"Oppsummert: Det mest korrekte navnet på kategorien vil etter min mening være Diagnoser uten anerkjennelse innen evidensbasert medisin. Jeg synes imidlertid det blir et noe omstendelig begrep, og heller mot at Alternativ diagnose er det begrepet flest lesere vil oppfatte korrekt."
"Her mener jeg at ordet diagnoser er misvisende og skal ut av kategorinavnet, dvs enten får Kategori:Alternative diagnoser et annet navn eller så omkategoriseres de 7 som ligger der til Kategori:Alternativ behandling."
