Bare denne løsningen ga oss «Super HD» og rå batteritid

Les vår test av nettlesere og strømmetid, samt tips for å forlenge batteritiden på din bærbare datamaskin, og opplev bedre streamingkvalitet og lengre batteritid med den optimale løsningen for Netflix-abonnementet ditt.

Det er lett å gå i fallgruvene når du skal kose deg med Netflix-abonnementet ditt.

Det er liten tvil om at nordmenns medievaner er i endring. Vi ser mindre på lineær TV og vi laster dessuten ned mindre piratkopiert innhold enn tidligere. Dette betyr likevel ikke at vi har sluttet å konsumere film eller underholdning. Vi har bare fått muligheten til å se innholdet vi ønsker oss når vi ønsker det og der hvor det passer oss best.

Amerikanske Netflix ble raskt en av nordmenns foretrukne strømmetjeneste, og som vi i Tek tidligere har vist er det også her du finner desidert flest serier og filmer.

Ulike strømmeløsninger gir ulik opplevelse

Kanskje bestemte du deg for å abonnere på Netflix etter å ha sammenlignet innholdet de tilbyr med andre strømmetjenester, og etter at valget var tatt falt du til ro med at du hadde den beste løsningen for akkurat deg? Det er likevel godt mulig du ikke får maks ut av Netflix-abonnementet ditt i dag. Netflix er nemlig tilgjengelig både gjennom nettleseren på Windows og OSX, samt som en egen app i Windows 8, men disse strømmeløsningene er langt fra like.

Som vi skal se er det langt fra hipp som happ om du strømmer Netflix gjennom Safari, Firefox, Internet Explorer, Chrome eller Windows-appen.

Ikke bare kommer forskjellene til uttrykk gjennom kvalitetsforskjeller i videostrømmen, men for bærbare datamaskiner spiller løsningen du går for en stor rolle for hvor lenge du kan forvente å bli underholdt før batteriet går tomt for strøm.

Test av nettlesere og strømmetid

Siden vi hadde den ypperlige Asus Zenbook UX302L for hånden ble det denne PC-en vi utpekte til testmaskin for nettlesere i Windows 8.1. Vi ønsket imidlertid ikke å bare ta for oss Windows-plattformen og inviterte derfor OSX Yosemite med på test. For Yosemites vedkommende fikk vår MacBook Pro Retina 13 oppgaven å teste strømmeegenskapene til OSX sine nettlesere.

Den langtekkelige jobben med å finne ut hvilken nettleser som gir deg best videokvalitet og lengst strømmetid gjorde vi litt hyggeligere ved å sette i gang den kritikerroste naturdokumentaren Life fra BBC. Denne er kjent for sine spektalulære scener og gjør seg ekstra godt i høy oppløsning – som vi håpet mange av nettleserne skulle støtte.

Dessverre fikk vi oss en overraskelse da vi skulle gå i gang med testingen, ettersom det viste seg at kun Firefox for Mac og Internet Explorer for Windows støttet full-HD-strømming.

Life fikk dermed boltre seg i den høyeste oppløsningen nettleseren støttet, være seg kun standarddefinisjon eller HD.

Optimalisering for batteritid

Alle ønsker seg en bærbar datamaskin med lengst mulig batteritid. Disse er dessverre ofte dyre, og selv hos de beste av dem svekkes kapasiteten på batteriet etter hvert som årene og ladesyklusene går sin gang. Det gjelder med andre ord å gjøre det beste ut av batteriet du har, og nettopp tipsene som gjør at batteriet ditt strekker seg litt lenger neste gang det kniper er det vi skal servere i denne saken.

Det kan lønne seg å være bevisst på hvilken strømplan du bruker og ikke stole blindt på at maskinprodusenten din har gjort de optimale strømsparevalgene for akkurat deg.

I Windows finnes det tre standard strømmoduser med de selvforklarende navnene «Ytelse», «Balansert» og «Strømsparer». Ofte er bærbare datamaskiner satt til å fortsette i Balansert-modus selv når de går på batteristrøm, noe som vi av grafen under ser kan slå uheldig ut på batteritiden.

Ved å velge Strømsparer i stedet for Balansert, uten å gjøre noen andre endringer, fikk vi raskt over 4 prosent bedre batteritid ut av maskinen vår.

Men alle gode småtips til side inntil videre, for det er spesielt to tips som trumfer alle andre, og det er å sette maskinen din i flymodus samt å senke lysstyrken. Elementært ja, men se bare hvor effektive disse to grepene faktisk er med referansepunkt i Balansert-modusen:

Som våre målinger viser er det svært liten forskjell mellom Windows' innebygde strømmoduser. Kombinert med flere justeringer kan du imidlertid få maskinen din til å holde det gående opptil 75 prosent lenger om du ofrer litt ytelse ved å gå bort fra Balansert-planen, samt klarer deg uten internett og reduserer lysstyrken en del.

Som vi så av målingene over oppnådde vi omtrent 15 prosent bedre batteritid på vår testmaskin ved å aktivere «Flymodus», som altså slår av all trådløs kommunikasjon som blåtann og WiFi. Dette blir mange minutter på en fullading, så om du likevel bare arbeider med et tekstdokument eller spiller har du mer å tjene på å aktivere Flymodus før heller enn senere.

Lysstyrken er viktig. Kraftig lysstyrke lar oss se innholdet på skjermen klart selv med sterkt lys rundt oss. Det er likevel ikke alltid du sitter utendørs eller i veldig opplyste lokaler, og da lar det seg gjøre å senke lysstyrken for å spare strøm. Ved å senke lysstyrken oppnådde vi omtrent 25 prosent bedre batteritid på vår testmaskin.

Det begynner gjerne med en stor dose talent, entusiasme og kreativitet. En håndfull engasjerte utviklere med gode ideer lager noe en kunde vil ha. Det blir flere kunder, flere produkter, nye ønsker, større leveranser. Så kjenner vi behovet for orden og struktur: vi trenger en prosjektleder!

En prosjektleder vil håndtere alle løse tråder, definere behov og krav, følge opp leveransene og sikre deres kvalitet, rapportere økonomi og ivareta motivasjonen og tilfredshet hos teamet og kunden.

Men en prosjektleder, enda så dyktig han er, er ingen mirakelkur alene. For å kunne styre et prosjekt må det faktisk finnes rammer for et prosjekt. En liste over oppgaver, frister og timepriser er ikke nok. Prosjektlederen trenger ikke bare et team og en kunde, han trenger en eier.

Prosjekteieren på leverandørsiden sitter med overordnet ansvar for prosjektet, ikke minst dets lønnsomhet. Hans første oppgave er å definere prosjektet, det vil si utarbeide et mandat. Ingen prosjekt kan starte uten et mandat på plass, og ingen prosjektleder med respekt for seg selv bør påta seg å lede et prosjekt som ikke er definert.

Prosjekteieren som har store forventninger til prosjektlederen må også være bevisst sitt eget ansvar. Han skal:

• Sikre mandatet
• Sette rammene
• Velge prosjektteamet og motivere det
• Stille ressurser til rådighet
• Sette frister og mål
• Godkjenne planer og endringer
• Følge opp prosjektet
• Godkjenne leveranser
• Skape en kultur for læring og forbedring

I større sammenhenger vil det også settes en styringsgruppe (normalt ledet av prosjekteier) med representanter for beslutningstakere og nøkkelinteressenter hos begge parter.

Et prosjekt uten kompetent styringsorgan kan lide av slike symptomer:

• Uklar målsetting
• Manglende prioritering
• Urealistiske krav
• Ufullstendige og feilaktige beslutninger
• Manglende motivasjon og samarbeid
• Feil ressursallokering
• Manglende oversikt og styring
• Forstyrrelser og avbrudd
• Usikkert samarbeid med kunden

I denne konteksten vil det oppstå i økende grad frustrasjon og misnøye hos utviklere, prosjektlederen, ledelsen og kunden. Ikke akkurat veien til suksess. Prosjektet trenger ikke bare en prosjektleder, det trenger styring også! Uten en real involvering fra ledelsen er det dømt til å mislykkes.

Dersom du kjenner behovet for å engasjere en prosjektleder, og få utbytte av det, er mitt budskap til deg: Sørg for å sikre deg en grunnleggende forståelse for prosjektledelsesfaget, og det ansvaret de ulike rollene innebærer. En dyktig og myndig prosjektleder kan også hjelpe deg med det. Til syvende og sist er dialogen og tilliten mellom prosjekteier og prosjektleder en vesentlig nøkkel til vellykkede prosjekter.