Opplev startvansker og utfordringer med VW ID.3. Les om selvkjørefunksjoner og fremtidige utfordringer. Utforsk konferanse om tillit og sikkerhet og lær om klasehodepine og behandlingstilbud.
Innholdsfortegnelse
I følge mine erfaringer som en fersk elbilist er det få ting som er mer frustrerende enn bensinpriser på under 13 kroner. Heldigvis er strømmen billig for tiden, og til tross for noen startvansker med min nye VW ID.3, begynner ting å gå bedre.
Feilmeldinger og startvansker
De første tre ukene med VW ID.3 var preget av en rekke feilmeldinger. Bilen varslet om problemer med airbag og cruise control, og mot slutten av perioden ble varslingene mer alvorlige. Ved flere anledninger ble varslene røde og indikerte at bilen ikke kunne kjøres på grunn av feil med driftssystemene og 12-voltanlegget. Jeg måtte til og med tilkalle NAF for assistanse, og de anbefalte meg å kjøpe en batterilader for å løse noen av problemene.
I tillegg til feilmeldingene, opplevde jeg også problemer med å komme meg inn i bilen, da den ikke alltid reagerte på nøklene mine. Etter at batteriet ikke klarte å holde strømmen fra laderen i mer enn tre timer, måtte bilen til og med på verksted, hvor den ble stående i en uke.
Likevel har humøret mitt blitt bedre etter hvert. Jeg fikk låne en annen ID.3 og en leid eGolf i mellomtiden, og til tross for noen mindre problemer med lånebilen, var det å sitte i min egen ID.3-sete en lettelse. Det som fungerte i ID.3, som airbag og cruise control, var mangelvare i Golf.
Selvkjørefunksjoner og utfordringer
Volkswagens førerassistansesystemer har tidligere reddet livet mitt i situasjoner som vannplaning på motorveien. Derfor var jeg litt bekymret da jeg prøvde kø-følgefunksjonen i låne-ID.3-en, og den umiddelbart låste alle fire hjulene midt i køen. For et øyeblikk lurte jeg på om denne bilen skulle forårsake enda flere problemer. Imidlertid er ikke ID.3 den eneste bilen med selvkjørenykker, da også Teslaer opplever lignende problemer med fantombremsing.
Volkswagen har lenge markedsført seg med slagordet "Das Auto" (Bilen). Men i en kort periode føltes det mer som "Das Autodestruct" (Bilødeleggelse). Heldigvis har problemene ikke vedvart, og bilen begynner å fungere bedre.
Se også
Rekkevidde og fremtidige utfordringer
Etter å ha kjørt eGolf i noen dager, var jeg fortsatt ikke overbevist. Tidligere har jeg eid diesel-, bensin- og hybridgolf, men rekkevidden til eGolf gjorde den uegnet for mine behov. Dette er en viktig faktor å vurdere når det gjelder elbiler, spesielt for de som har behov for lengre kjøreturer.
For at elbiler som ID.3 skal bli mer pålitelige og attraktive for forbrukere, er det nødvendig med bedre kvalitetskontroll og testing av komponentene. Påliteligheten til selvkjørende funksjoner må forbedres for å unngå farlige situasjoner og økt bekymring hos sjåførene.
Konferanse om tillit og sikkerhet
Tillit og sikkerhet er viktige temaer i samfunnet vårt. Konferansen "Is there a Nordic model for societal security and safety?" tar opp disse spørsmålene og utforsker blant annet naturkatastrofer, internasjonal kriminalitet, teknologisk sårbarhet og terrorisme. Konferansen samler eksperter på samfunnssikkerhet og risiko fra Norden og internasjonalt.
Professor Jon Bing, som leder konferansen, stiller spørsmålet om vi burde fokusere mer på å skape tillit til samfunnets systemer enn å øke sikkerheten. Et annet viktig tema er diskusjonen om hvor langt samfunnet kan gå i mistenkeliggjøring og overvåkning av egne borgere.
Klasehodepine - en smertefull lidelse
En annen smertefull opplevelse er klasehodepine, også kjent som selvmordshodepine. Denne nervelidelsen er relativt sjelden, med en prevalens på rundt 1 per 1 000 innbyggere i Norge. Klasehodepine er en grusomt smertefull sykdom som påvirker sentralnervesystemet og er preget av ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene.
Anfallene opptrer i klaser eller klynger og varer fra én dag til 12 måneder. Hvert anfall varer vanligvis i 15-180 minutter, og hyppigheten kan variere fra ett anfall hver annen dag til opptil åtte anfall i døgnet. Klasehodepine kan være invalidiserende og krever riktig diagnose og behandling.
Se også
Behovet for bedre behandlingstilbud
For personer som lider av klasehodepine, er det avgjørende å få riktig diagnose og tilgang til spesialistbehandling. Det er behov for tverrfaglige behandlingstilbud for å håndtere de komplekse plagene som følger av denne lidelsen.
For å forbedre elbilenes pålitelighet og sikkerhet, samt behandlingstilbudet for lidelser som klasehodepine, må vi fortsette å investere i forskning og utvikling. Bare gjennom kontinuerlig forbedring kan vi sikre en bedre fremtid for både bilindustrien og menneskers helse.
Hva vil Wiki fortelle oss?
"Et «bing» fra ID.3 betyr hjertet i halsen".
Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring 1 per 1 000 innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn."
Klasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull sykdom i sentralnervesystemet, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.
Lidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk 3–12 uker), normalt med fra ett anfall hver annen dag, til opptil åtte anfall i døgnet (typisk 2–3 anfall i døgnet). Hvert anfall varer i 15–180 minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring 45–60 minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene."
Klasehodepine er invalidiserende, enten i perioder, eller ved alvorlige tilfeller året rundt. For å få god behandling er det kritisk å få stilt riktig diagnose så tidlig som mulig, noe som av kapasitetsmessige årsaker er vanskelig. Rask henvisning til en spesialist innenfor hodepine, normalt en nevrolog med spesialkompetanse i hodepine eller et hodepinesenter, er essensielt for alle pasienter med kraftig, langvarig eller syklisk hodepine, som ikke på andre måter lar seg sikkert diagnostisere. Behovet for et tverrfaglig behandlingstilbud er dessuten presserende for denne pasientgruppen, hvis plager som følge av lidelsen ofte er svært komplekse."
Den første som beskrev et tilfelle av episodisk klasehodepine, med en standard som i noen grad møter kravene i International Classification of Headache Disorders (ICHD), var imidlertid en annen hollandsk lege; Gerardi van Swieten (1700–1772) i 1745."
Klasehodepine var tidligere kjent som Hortons hodepine, oppkalt etter den amerikanske nevrologen Bayard Horton (1895–1980) som forsket på sykdommen i mer enn 50 år, ved Mayoklinikken i Minnesota, USA. Han beskrev den imidlertid som «histaminic cephalgia» og mente altså at lidelsen var en hodepine utløst av histaminer."
Behandling med oksygen og parenteral (injisert) dihydroergotamin ble først gang utprøvd av Horton ved Mayoklinikken. Tidlig på 1900-tallet ble klasehodepine metodisk beskrevet av den tysk-sveitsiske nevrologen Paul Robert Bing (1878–1956) og den britiske nevrologen Willfred Harris (1869–1960). I 1947 beskrev den svenske nevrologen Karl-Axel Ekbom (1907–1977) det periodiske mønsteret på lidelsen."
Manglende offentlig fokus og bevilgninger, for klasehodepine spesielt og hodepine generelt, er og har vært et universelt problem gjennom flere tiår. Rossi, Little, De La Torre & Palmaro (2018) hevdet nylig, at klasehodepine er den verste smerten som kan påføres et menneske, og han har vitenskapelig støtte for dette utsagnet fra en lang rekke med internasjonale forskere."
Ulike former for hodepine er den tredje største årsaken til at folk ikke møter på jobb og skole i Norge. I perioden 2010–2013 registrerte NAV at den gjennomsnittlige årlige forekomsten av legemeldt sykefravær (sykemelding) som skyldte hodepine og migrene (inkludert klasehodepine) var cirka 21 000 sykefravær per år. Dette tilsvarer 700 000 tapte arbeidsdager per år, bare i Norge."
