Facebook har ikke lyst til å være på internett

Les om Facebooks ambisjoner om å være mer enn en vanlig internettside og deres satsning på "Metaverse". Utforsk også deres tidligere ekspansjon og oppkjøp, samt bekymringer knyttet til digital infrastruktur og eldres skepsis til sosiale medier.

Facebook, verdens største sosiale nettverk, har gjentatte ganger vist at de ikke ønsker å begrense seg til å være bare en vanlig internettside. Selskapet har stadig utvidet sin innflytelse og ambisjoner, og nå er de klare for en ny fase med noe de kaller "Metaverse" - en virtuell virkelighet der folk kan møtes i en tredimensjonal verden. Dette virker kanskje som ren stormannsgalskap, men det er ikke første gang selskapet har vist ambisjoner som går utover det vanlige.

Ekspansjon og oppkjøp

Facebook har gjennom årene kjøpt opp konkurrenter som Instagram og WhatsApp for å styrke sin posisjon i markedet. De har også forsøkt å kjøpe opp Snapchat, men da dette ikke lyktes, valgte de heller å kopiere konseptet og integrere det i sin egen app, Instagram. Facebook har også forsøkt å levere internett via droner, men dette prosjektet ble til slutt nedlagt.

I 2019 prøvde Facebook å få ungdommer til å installere en VPN-lignende tjeneste på mobiltelefonene sine, men det viste seg at denne tjenesten samlet inn data. Dette førte til advarsler fra teknopressen, og tjenesten ble raskt fjernet. Facebook har også vært i konflikt med Apple angående sporing av brukere, hvor de hevder at manglende sporing vil skade småbedriftene som annonserer gjennom plattformen deres.

Infrastruktur og avhengighet

Selv om Facebook har store ambisjoner og stadig utvider sin innflytelse, er det viktig å huske at de er avhengige av en solid digital infrastruktur. I Norge har vi sett eksempler på hvordan manglende infrastruktur kan påvirke vår digitale tilstedeværelse. For eksempel har transporten av data inn og ut av landet vært kritisk konsentrert gjennom en smal trasé i Sverige, noe som har skapt sårbarheter. Det har også vært påpekt hull i det nasjonale transportnettet for datakabler, spesielt mellom øst og vest i landet. Denne mangelen på alternative transportnett er en alvorlig bekymring.

En annen bekymring er den begrensede konkurransen innen mobilkommunikasjon. Norge er det siste landet i Europa som kun har to nasjonale mobilnett, og begge disse nettene leveres av samme utstyrsleverandør. Dette innebærer at feil fra én leverandør kan føre til at rundt 90 prosent av mobilkundene mister dekningen. Det er derfor det nå blir bygget et tredje mobilnett med en annen leverandør for å sikre økt konkuranse og bedre beredskap.

Eldres skepsis til sosiale medier

Mens Facebook jobber med å utvide sin innflytelse og skape en virtuell virkelighet, er det fortsatt mange eldre som er skeptiske til å være en del av sosiale medier. Undersøkelser viser at mange eldre aktivt velger å ikke delta i disse plattformene. Dette kan skyldes en generasjonskløft, der eldre er vant med ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og opplever sosiale medier som overfladiske og selvopptatte. De foretrekker å ha kommunikasjon og sosiale interaksjoner i den virkelige verden.

Det er også viktig å påpeke at personvern er en bekymring for mange når det gjelder bruk av sosiale medier. Facebook og lignende plattformer ber om personlig informasjon som telefonnummer, navn og adresse, som kan føre til uønsket reklame, telefonsalg og til og med identitetstyveri. Dette er en av grunnene til at mange eldre velger å holde seg utenfor sosiale medier.

Facebook har altså store ambisjoner om å være mer enn bare en vanlig internettside. Deres satsning på "Metaverse" og tidligere forsøk på ekspansjon viser at de ønsker å være en del av en virtuell verden der folk kan møtes. Samtidig er det viktig å huske på behovet for en solid digital infrastruktur og å respektere individets valg om å delta eller ikke i sosiale medier.

Hva vil Wiki fortelle oss?

Facebook har ikke lyst til å være på internett. Hvis du av og til har følelsen av at alle internettsidene til produsenter, nettjenester og foreninger vil at du skal registrere deg, har du antageligvis rett. Å gi fra seg personlig informasjon som telefonnummer, navn, adresse og så videre, gjør at du risikerer å bli utsatt for søppel-post (spam), pågående telefonselgere, og til og med en (liten) risiko for å bli utsatt for identitetstyveri. Denne typen registrering har du all mulig grunn til å være skeptisk til. Å registrere seg på Wikipedia er til sammenligning noe helt annet. Hvis du velger å registrere deg, vil du ikke være nødt til å oppgi noen personlige opplysninger. Du kan velge å oppgi e-post adressen din, men dette er helt frivillig. Det tar bare et minutt eller to å få en brukerkonto på Wikipedia, og det har flere fordeler.

Som innlogget bruker er det flere ting du kan gjøre som en uregistrert bruker ikke kan:

• Opprette en overvåkingsliste der du kan overvåke endringer på artikler som er spesielt interessante for deg.
• Opprette en brukerside og egen diskusjonsside.
• Være mer anonym enn når du redigerer som uregistrert bruker, da IP-adressen din ikke blir «avslørt».

Ironisk nok, så er den tilsynelatende kryptiske IP-adressen bestående av tall mindre anonym enn et brukernavn. Alle som ser en IP-adresse på Wikipedia (eller andre steder) kan bruke søkesider på internett til å spore adressen. Avhengig av internettforbindelsen kan disse verktøyene finne internettleverandør (ISP), geografisk område, og til og med hvilken skole, bedrift eller bolig adressen er knyttet til. Det betyr at hvis du redigerer Wikipedia-artikler uten å være innlogget, etterlater du et permanent «spor» som forteller nøyaktig hvilken datamaskin som ble brukt, hvilken artikkel som ble redigert, og hva som ble endret i artikkelen. Hvis anonymitet er viktig for deg, er det å registrere seg det beste alternativet.