– Legg ned hele lisensavdelingen

Les om behovet for å avskaffe kringkastingsavgiften og legge ned hele lisensavdelingen. Finansiering av NRK gjennom statsbudsjettet for modernisering av offentlig allmennkringkasting.

Bakgrunn:

NRK-lisensen har gått ut på dato, mener Vegar Jansen. Kringkastingsavgiften, også kjent som TV- eller NRK-lisensen, har vært et omdiskutert tema den siste tiden. Noen betaler den med glede, mens andre er sterkt imot. Det har også oppstått en tredje gruppe, kalt tjuvtitterne, som har gjort det til en sport å unngå å betale lisensen. I denne artikkelen vil vi fokusere på behovet for å avskaffe kringkastingsavgiften og legge ned hele lisensavdelingen.

Historisk perspektiv:

For å forstå opprinnelsen til kringkastingsavgiften må vi gå tilbake rundt nitti år i tid. På begynnelsen av det tjuende århundret opplevde verden mange oppfinnelser som i dag anses som selvfølgeligheter, inkludert den moderne radiomottageren. I Norge begynte vi å få sporadiske lokale radioprogrammer rundt 1920. Det tok ikke lang tid før noen kom på ideen om å avgiftsbelegge radioen. Dermed ble kringkastingsavgiften innført i 1924 og videreført da NRK ble opprettet i 1933.

Siden den gang, med unntak av krigsårene 1940 til 1945, har NRK opprettholdt lisensordningen. Imidlertid har dekningsgraden endret seg drastisk. På den tiden var radio et medium for et mindretall, og bare 18 prosent av norske husstander hadde radio i 1933. I dag har omtrent 97 prosent av husstandene tilgang til TV.

Utdatert og unødvendig:

Å kreve lisens for en tjeneste som kun tilkommer et mindretall av befolkningen virker fornuftig. Men å kreve lisens for noe som er tilgjengelig for alle, og som også betraktes som en samfunnsgode, er rett og slett unødvendig. Med den økende bruken av alternative underholdningskilder som strømmetjenester og nedlastinger, samt endrede medievaner blant de yngre generasjonene, er det klart at kringkastingsavgiften er utdatert og avleggs.

Endring i finansieringen:

Kulturdepartementet, som eier NRK, erkjenner problemet med dagens ordning. De yngre mediebrukerne ser stadig mindre tradisjonell TV og benytter seg heller av andre plattformer som datamaskiner, nettbrett og strømmetjenester. Dette har ført til at Kulturdepartementet nå vurderer å innføre lisens for PC-er og nettbrett, på lik linje med andre elektroniske apparater.

Konsekvenser for lisensavdelingen:

Dessverre har nedleggelsen av lisensavdelingen i Mo i Rana ført til at 100 personer mister jobben. Dette skapte først sjokk blant de ansatte, men det ble senere opprettet 70 nye stillinger ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Nordland. Mange av de ansatte så dette som en mulighet, men det viste seg at de ikke hadde fortrinnsrett til de nye stillingene, og at kvalifikasjonene deres ikke matchet kravene på biblioteket. Dette har resultert i frustrasjon og følelsen av å ha blitt lurt blant de ansatte.

Arbeidsmarkedet i området er dårlig, og mange av de ansatte sliter med å finne nye jobber med sine spesifikke kvalifikasjoner. Dette har skapt en generell følelse av usikkerhet og oppgitthet blant de berørte arbeidstakerne.

Behovet for avvikling:

Det er viktig å erkjenne at behovet for å legge ned lisensavdelingen ikke bare skyldes endringene i medievaner og finansieringsmodeller. Det handler også om å innse at kringkastingsavgiften ikke lenger er relevant i dagens samfunn. Med stadig flere alternative plattformer og underholdningstilbud blir lisensavgiften for TV-sendinger og radioprogrammer overflødig og byråkratisk.

En moderne og fremtidsrettet tilnærming ville være å finansiere NRK gjennom statsbudsjettet, på lik linje med andre offentlige tjenester. Dette vil sikre at offentlig allmennkringkasting opprettholdes som et felles gode, samtidig som det fjerner byrden og kompleksiteten ved å kreve inn en separat avgift.

Konklusjon:

I lys av de endrede medievanene og behovet for forenkling og modernisering, er det på tide å legge ned hele lisensavdelingen og avskaffe kringkastingsavgiften. Lisensen er utdatert, unødvendig og byråkratisk. Finansiering av NRK gjennom statsbudsjettet vil sikre at offentlig allmennkringkasting opprettholdes som et felles gode for hele samfunnet.

Hva vil Wiki fortelle oss?

Legg ned hele lisensavdelingen Det ble foreslått å samlokalisere studiemiljøet i det såkalte «gulbygget» (Halvor Heyerdahls vei 48) utenfor Mo Industripark. Denne bygningen huset NRKs lisensavdeling fra 1992/1993 frem til 1. januar 2020. Det ble også foreslått å legge et samordnet studiemiljø i et nytt kunnskaps- og kultursenter som skulle drives av KultiRana. Det endelige lokaliseringsvalget falt til slutt på Stakobygget, som ble oppført i 1984. Det var dette bygget som ble utvidet og ombygd til Campus Helgeland.

Bygningen eies i sin helhet av Rana kommune gjennom Stakobygget AS. Den er 130 000 m², og er inndelt i to fløyer og fire etasjer. I Stakobygget var det et bredt utvalg av kommunale tjenester. Det inneholdt Rana bibliotek, et legekontor, samfunnsmedisinsk avdeling, flyktningetjenesten, omsorgskontoret, kommunens IKT-avdeling og flere. I den vestlige enden mot Nordahl Griegs gate, grenset Stakobygget til Rana Politistasjon. Alle disse måtte før byggestart finne seg nye lokaler rundt om i Rana kommune. Også den nye bygningen inneholder allsidige funksjoner, hvor en rekke private og offentlige bedrifter og organisasjoner samarbeider med læringsinstansene. Rana bibliotek, universitetsbiblioteket, Nordland fylkesbibliotek, Adecco, Omstillingskompetanse, Frikult, Hellevik Consulting, Lillevold & Partners, Polarsirkelrådet (frem til 14. september 2023 kalt Indre Helgeland Regionråd), Kunnskapsparken Helgeland, Rana Utvikling, Ranaregionen Næringsforening, Karrieresenter Mo i Rana, Senter for industriell forretningsutvikling, Opus Rana, kantinen drevet av Studentinord og Rana studentforening holder til i bygningen.