Med den teknologiske utviklingen som skjer, er det bekymringer om at maskiner vil erstatte mennesker i arbeidslivet. En ny forskningsrapport konkluderer imidlertid med at maskiner vil samarbeide med mennesker i partnerskap. Les mer om hvorfor maskiner ikke vil erstatte mennesker og hvilke egenskaper mennesker har som er vanskelige å replikere i maskiner.
Innholdsfortegnelse
Med den rasende teknologiske utviklingen som skjer i disse tider, for eksempel innen kunstig intelligens, er det mange som uttrykker bekymring for at maskiner rett og slett vil ta arbeidsplassene våre. Dette er det imidlertid ikke grunn til å bekymre seg for, skal vi tro forskere.
Maskiner vil bli våre partnere
I en ny forskningsrapport utført av Institute for the Future (IFTF) og bestilt av PC-giganten Dell konkluderes det nemlig med at maskiner ikke vil ta jobbene våre, av flere ulike årsaker. Rapporten anslår det blant annet at rundt 85 prosent av jobbene som vil eksistere i fremtiden, nærmere bestemt i år 2030, ennå ikke er oppfunnet. Dette er fordi den teknologiske utviklingen vil endre arbeidslivet og menneskenes oppgaver betydelig.
I stedet for å erstatte mennesker vil maskiner snarere inngå i ulike former for partnerskap med mennesker, hvor mennesker fremdeles vil spille en viktig rolle når det gjelder "instinktive" egenskaper som intuisjon, dømmekraft og emosjonell intelligens.
Menneskelige egenskaper som maskiner ikke kan emulere
Andre menneskelige egenskaper som entreprenørskap, kreativitet, lidenskap og evne til helhetlig problemløsning er også egenskaper som det vil være vanskelig å emulere i maskiner, og nettopp slike egenskaper vil bli stadig viktigere for fremtidens arbeidere å inneha. Teknologien vil kun fungere som en forlenget arm av vår kompetanse, mener forskerne.
Se også
Forskning om jobber og automatisering
En rapport utarbeidet av konsulentselskapet McKinsey viser hvilke typer jobber som står i fare for å forsvinne som følge av teknologisk utvikling. Ifølge denne rapporten er helse- og omsorgssektoren den sektoren som står i størst fare for automatisering. Omtrent 190.000 jobber i denne sektoren, som utgjør rundt 36 prosent av alle jobber i helsesektoren, kan bli automatisert.
Andre sektorer som produksjon og fremstilling samt varehandel står også i fare, med henholdsvis 60 prosent og over halvparten av alle jobber innen disse sektorene som kan bli automatisert.
Likevel estimeres det at hele 85 prosent av jobbene i fremtiden ennå ikke er oppfunnet, og dette indikerer at teknologi og mennesker vil inngå i partnerskap heller enn å erstatte hverandre.
Robotikk og menneskelig interaksjon
Robotikk er et tverrfaglig område som innebærer design, konstruksjon, drift og bruk av roboter. Målet med robotikk er å designe maskiner som kan assistere mennesker med diverse oppgaver. Selv om roboter kan erstatte mennesker i visse situasjoner og miljøer, er det flere egenskaper og ferdigheter som mennesker besitter og som er vanskelige å emulere i maskiner.
Menneskets "instinktive" egenskaper som intuisjon, dømmekraft og emosjonell intelligens vil fortsatt spille en viktig rolle i partnerskapet mellom mennesker og maskiner. I tillegg er menneskelige egenskaper som entreprenørskap, kreativitet, lidenskap og helhetlig problemløsning svært verdifulle og vanskelige å replikere i maskiner.
Dermed vil teknologien i fremtiden fungere som en forlenget arm av menneskelig kompetanse, der maskiner og mennesker samarbeider for å optimalisere arbeidsprosesser og oppnå bedre resultater.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Robotikk er et tverrfaglig område innen informatikk og Ingeniørvitenskap.
Robotikk innebærer design, konstruksjon, drift og bruk av roboter. Målet med robotikk er å designe maskiner som kan assistere mennesker med diverse oppgaver. Robotikk integrerer deler fra ingeniørfeltene maskinteknikk, elektroteknikk, Informasjonsteknologi, mekatronikk, elektronikk, bioteknologi, datateknologi, reguleringsteknikk, programvareutvikling, matematikk, etc.
Robotikk utvikler maskiner som kan erstatte mennesker og gjennomføre menneskelige handlinger. Roboter kan brukes til mange varierte situasjoner til flere ulike formål, men i dag brukes en stor del i farligere omgivelser (som for eksempel inspeksjon av radioaktive materialer, bombedeteksjon og deaktivering), i produksjonsprosesser, eller å dra hvor mennesker ikke kan overleve (for eksempel i verdensrommet, under vann, i høy varme, og opprydding av farlige materialer, og fjerning av stråling). Roboter kan komme i alle former, men noen er laget for å ligne på mennesker i utseende. Dette hevdes å hjelpe til med å skape aksept for roboter i gjentagelsesbasert virksomhet som vanligvis utføres av mennesker. Med slike roboter forsøkes det å gjenskapes å gå, løfte, tale, kognisjon eller annen menneskelig aktivitet. Mange av dagens roboter er inspirert av naturen, og bidrar til feltet bio-inspirert robotikk.
Enkelte roboter krever brukerinput for å operere og andre roboter opererer autonomt. Konstruksjon av roboter som kan operere autonomt går tilbake til Antikken, men forskning i funksjonaliteten og potensielle bruksområder av roboter opplevde ikke substansiell vekst før det 20. århundre. Gjennom historien har akademikere, oppfinnere, ingeniører og teknikere spådd at roboter vil en gang kunne kopiere menneskelig oppførsel, og kunne gjennomføre oppgaver slik som mennesket kan. Idag er robotikk et felt under rask vekst. Mange roboter er konstruert for å gjennomføre jobber som kan være skadelige mot mennesker, slik som bombeutryddelse leting etter miner, søk etter overlevende i bygningsulykker, og utforsking av skipsvrak på havbunnen. Robotikk brukes også i fagretningene MNT (matematikk, naturvitenskap, og teknologi) som et læreverktøy.
