Bekymringer har oppstått rundt den rapporterte svært lave vinterrekkevidden på Tesla Model 3. Les mer om utfordringene med den nye batteritypen og varmepumpeproblemer.
Innholdsfortegnelse
Introduksjon
Den siste tiden har det blitt rapportert om svært lav rekkevidde på Tesla Model 3 i kaldt vær. Ifølge tester har den nye batteritypen som brukes i bilene fra Teslas fabrikk i Shanghai vist seg å ha betydelig kortere vinterrekkevidde sammenlignet med tidligere batteripakker. Dette har skapt bekymring blant Model 3-kjøpere, spesielt i Kina hvor problemet først ble oppdaget. I tillegg har det vært klager på at varmepumpen, som er standard på nye modeller, ikke fungerer som den skal. La oss se nærmere på årsakene bak disse problemene og hva det betyr for eiere av den rimeligste Standard Range Plus-modellen med bakhjulsdrift.
Den nye batteritypen og rekkeviddeutfordringene
Teslas fabrikk i Shanghai begynte å levere Model 3 med den nye batteritypen i fjor. Disse batteriene, kjent som LFP-batterier, er laget av batteriprodusenten CATL og bruker jernfosfat i stedet for litium-ion-teknologi. På papiret skulle ikke denne endringen gi store forskjeller i rekkevidde sammenlignet med de eldre batteripakkene. Faktisk ble bilene testet til å ha noe lengre rekkevidde enn tidligere modeller. Imidlertid har det vist seg at denne nye batteritypen har betydelig kortere vinterrekkevidde i kulde, med rapporter om så lite som 241 kilometer sammenlignet med de oppgitte 468 kilometerne.
Ifølge den kinesiske avisen Sina Finance har Tesla brukt kundene som testere for disse nye batteripakkene. Det hevdes at testingen av LFP-batteriene ble halvert sammenlignet med tidligere litiumsbatterier, og at de ikke var like grundig testet før de ble satt i produksjon. Dette har ført til misnøye blant enkelte Model 3-kjøpere som opplever den lave vinterrekkevidden.
Varmepumpeproblemer
I tillegg til rekkeviddeutfordringene har det også vært problemer med varmepumpen som er standard på nye Model 3-modeller. Flere eiere har rapportert at klimaanlegget slutter å fungere etter bare noen minutter med kjøring. Selv om en programvareoppdatering har løst problemet for noen, er det mange som fortsatt opplever mangelfull effekt fra varmepumpen. Tesla Norge har erkjent problemene og har tilbudt å utbedre dem ved å booke servicetime i Tesla-appen.
Se også
Teslas respons
Teslas kommunikasjonssjef, Even Sandvold Roland, har uttalt at selskapet ikke kjenner til påstandene om dårlig testing av de nye batteripakkene. Han påpeker også at de fleste Model 3-bilene som selges i Norge er Dual Motor-varianter, som fortsatt bruker litium-ion-baserte batterier og ikke er berørt av disse problemene. Imidlertid er det foreløpig usikkert hvordan den nye batteritypen og tillegget av varmepumpe vil påvirke vinterrekkevidden på den rimeligste Standard Range Plus-modellen med bakhjulsdrift.
Konklusjon
Det er bekymringer knyttet til den svært lave vinterrekkevidden som er rapportert på Teslas Model 3. Den nye batteritypen, LFP-batteriene, har vist seg å ha betydelig kortere rekkevidde i kulda sammenlignet med tidligere batteripakker. I tillegg har det vært problemer med varmepumpen som standard på nye modeller. Tesla Norge jobber med å utbedre disse problemene, men det gjenstår å se hvordan dette vil påvirke eiere av den rimeligste Standard Range Plus-modellen. Det er viktig for Tesla å adressere disse problemene for å opprettholde kundetilfredshet og tillit til merket.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Belzec (uttales Beu-tsjets) var den første av tre tyske tilintetgjørelsesleirer opprettet i forbindelse med Aksjon Reinhardt – de andre var Treblinka og Sobibór. Belzec lå like ved jernbanestasjonen Belzec i Lublin-distriktet i det tysk-okkuperte Polen. Den tyske okkupasjonsmakten administrerte Lublin som del av det såkalte Generalguvernementet. Belzec regnes som den andre rene utryddelsesleiren under holocaust, den første var Kulmhof. I leiren ble mellom 434 500 og 515 000 hovedsakelig polske, østerrikske og tyske jøder drept. Leiren fungerte som utryddelsesleir fra mars 1942 til slutten av juni 1943. Nesten ingen overlevde.
Utover sommeren 1941 så det ut til at en tysk seier over Sovjetunionen var innen rekkevidde. De omkring 300 000 jødiske polakkene i Lublin-distriktet kunne da deporteres østover til sumpene i Polesie eller nordover til arktiske områder. Utover høsten 1941 ble det derimot klart at krigen på Østfronten ville trekke ut og at jødene som skulle deporteres for å gi plass til tyske bosettere derfor ikke kunne forflyttes umiddelbart. For ikke å forsinke bosetting av tyskere bestemte Himmler og Globocnik seg for å drepe jødene, skriver den israelske holocausthistorikeren Yitzhak Arad. Av rapporter fra de erobrede områdene av Sovjetunionen og Baltikum visste SS-lederne i Generalguvernementet at det var mulig å utslette mennesker i stort antall. Ifølge Arad var holocaust i Generalguvernementet en videreføring av drapsvirksomheten bak østfronten. Globocnik mente at problemer med matforsyning ville avhjelpes ved å drepe en del av jødene i området. Ved å drepe de lokale jødene ville det bli lettere å innkvartere deporterte jøder fra Republikken Slovakia og fra selve Tyskland.
Himmler ga Globocnik bare muntlige ordrer for Aksjon Reinhardt. Av hensyn til hemmelighold unngikk Himmler skriftlige ordrer. Tidlig i november 1941 ble den tidligere arbeidsleiren Belzec omgjort til anlegg for drap med gass, og 17. mars 1942 kom det omkring 50 godsvogner med jøder fra Lublin. Senere kom transporter fra Lviv og Krakow, og innen utgangen av mars 1942 var 58 000 jøder gasset ihjel.
