Nå blir det lettere å bestå EU-kontrollen

Endringer i reglene for rust på bremseskiver vil gjøre det lettere og billigere for elbileiere å bestå EU-kontrollen. Dette kan ha positive effekter både for miljøet og økonomien til bileiere.

Nye regler er ekstra gunstige for elbiler.

Endring i regler for rust på bremseskiver

Reglene for hvor mye rust du kan ha på bremseskivene dine og fortsatt få tommel opp på EU-kontrollen endres fra 1. mars. Tidligere tillot EU-reglene inntil 25 prosent rustet overflate på alle fire av bilens bremseskiver. Nå lempes det på reglene for bakbremsene, der 50 prosent rust tillates. Denne endringen kan gjøre det vesentlig billigere å være elbileier fremover, da rustne bakbremser har vært en utfordring for både hybrid- og elbiler.

Både hybrid- og elbiler bremser i stor grad med elmotorene og bruker derfor ikke bremsene like mye som andre biler. I tillegg er bremsene på alle biler vanligvis satt opp for størst effekt på forhjulene. Dette resulterer i mindre bruk av bakbremsene, spesielt på elbilene.

Endringen i reglene vil trolig ha minimal påvirkning på trafikksikkerheten, men den vil ha positive effekter både for miljøet og økonomien til bileiere. Bytte av bremseskiver foran eller bak kan typisk koste mellom 4.000 og 6.000 kroner.

Smårustne bremseskiver og diskusjoner med verksteder

Tidligere har mange bileiere opplevd diskusjoner med verkstedene om hvorvidt slitasjen på bremseskivene faktisk overstiger 25 prosent eller ikke. Noen har følt at verkstedene har benyttet seg av muligheten til å skaffe seg ekstra inntekter i tvilstilfeller. Ståle Frydenlund, seniorrådgiver og testansvarlig i Elbilforeningen, har selv erfart dette. Han nevner at når han tok med bilen til et annet verksted for kontroll etter å ha pusset over bilen, gikk den faktisk gjennom. Denne endringen i reglene vil derfor gjøre det lettere for smårustne bremseskiver å passere kontrollen.

Det er viktig å merke seg at kravet om mindre enn 25 prosent rust på bremseskivene foran fortsatt vil kunne føre til diskusjoner, mens bakbremsene nå vil gå lettere gjennom kontrollen. En annen endring som er verdt å merke seg er at stadig flere produsenter går bort fra skivebremser bak på elbilene og erstatter dem med tradisjonelle trommelbremser. Dette kan oppfattes som en ulempe, men det betyr at bremsene er bedre beskyttet mot ytre påkjenninger.

For å opprettholde god funksjonalitet på bakbremsene er det viktig å holde dem rene for salt og skitt. Det anbefales å bremse hardt i ny og ne samt skylle dem regelmessig med varmt vann om vinteren. Det viktigste er å unngå at bilen blir stående uvasket etter å ha kjørt på saltede veier.

Endringer i EU-kontrollen

Utover endringene i reglene for rust på bremseskiver vil det også være andre endringer i EU-kontrollen som vil gjøre det enklere å gi bruksforbud dersom alvorlige feil oppdages i bilen. Statens vegvesen innfører et nytt register for EU-kontrollene fra begynnelsen av juni. Dette vil medføre endringer i kontrollpunktene, en ny kontrollseddel og en bedre og sikrere måte å gjennomføre stikkprøver på.

Fra 8. juli vil Vegvesenet også kontrollere ladekablene på elbiler og om det finnes refleksvest i bilen. Dersom det avdekkes alvorlige feil, vil det være enklere å gi bruksforbud. Det nye registeret vil bidra til å sikre trygge og miljøvennlige kjøretøy uten for mye forurensning på norske veier.

Det er viktig å merke seg at i perioden mellom 3. og 8. juni vil det være vanskelig å få utført EU-kontroll på grunn av innføringen av det nye registeret.

EU-kontroll, også kjent som periodisk kjøretøykontroll, er en kjent rutine for de fleste bileiere. Fra 1. mars gjelder en ny instruks med veileder som påvirker den praktiske gjennomføringen av kontrollen i Norge. Leif Magne Halvorsen, sjefingeniør i Statens vegvesen, forklarer at noen av kontrollpunktene blir strengere, men at det også har vært enkelte lempninger på kravene.

Statens vegvesen jobber kontinuerlig med å forbedre kontrollordningen for å ivareta trafikksikkerheten på best mulig måte. Samtidig er målet å myke opp kravene der det er hensiktsmessig, slik at bileiere ikke blir pålagt unødvendige reparasjoner med påfølgende kostnader. Flere av endringene som gjøres er resultatet av internasjonalt samarbeid, der Statens vegvesen deltar i ulike samarbeidsgrupper.

Den nye instruksen vil i større grad kunne avdekke kjøretøy som ikke oppfyller kravene, spesielt i tilfeller der det er gjort feilaktige reparasjoner og modifiseringer som for eksempel ulovlige lys.

Oppdateringer i veien mot en ferjefri E39

I tillegg til endringene i EU-kontrollen er det oppdateringer i veien mot en ferjefri E39. Fjerning av ferjer og veiutbedringer kan redusere reisetiden fra rundt 20 til 15 timer, og utbygging av hele E39 til fartsgrense 90–110 km/t kan redusere reisetiden til 11 timer. Planene forutser også at E39 vil bli om lag 50 kilometer kortere.

Regjeringen har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet i henhold til Nasjonal transportplan 2018–2029. Kostnadene for hele utbyggingen, som ble anslått til 340 milliarder kroner i 2016, er en politisk omstridt faktor på grunn av kostnader, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, trafikkgrunnlagets usikkerhet, miljøhensyn, sikkerhet og teknisk gjennomførbarhet.

Statens vegvesen har uttalt at det er realistisk å fullføre prosjektet innen år 2050, selv om det opprinnelig var planlagt å være ferdigstilt innen 2033. I september 2019 uttalte veivesenet imidlertid at de ikke lengre arbeider med mål om en fullstendig ferjefri E39. I stedet fokuserer de på delstrekninger og bevaring av noen ferjer.

Transportnæringen er skeptisk til lange og dype tunneler, og det er fortsatt uklart hva den totale gevinsten av ferjeavløsning for hele strekningen vil være.

Hva vil Wiki fortelle oss?

Nå blir det lettere å bestå EU-kontrollen.

Fjerning av ferjer, kombinert med noen veiutbedringer, kan redusere reisetiden fra rundt 20 til 15 timer, og en utbygging av hele E39 til fartsgrense 90–110 km/t kan gi en reisetid ned mot 11 timer. E39 vil bli om lag 50 kilometer kortere, ifølge planene.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 sier regjeringen at den har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet. Den totale kostnaden for hele utbyggingen ble i 2016 anslått til 340 milliarder kroner (382 milliarder kroner i 2020). Kostnader, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, usikkert trafikkgrunnlag, miljøspørsmål, sikkerhet og usikker teknisk gjennomføring gjør prosjektet politisk omstridt. Transportnæringen er skeptisk til lange og dype tunneler. Gevinsten av ferjeavløsning for hele strekningen samlet er uklar.

I 2018 uttalte Statens vegvesen at det er realistisk å fullføre planene til år 2050, mot opprinnelig år 2033. I september 2019 uttalte veivesenet at de ikke lenger arbeider med mål om en fullstendig ferjefri E39. Dette innebærer å beholde noen ferjer og fokusere på enkeltstrekninger.