Google ønsker å erstatte SMS-tjenester med "Chat" ved å implementere RCS-teknologi. Les om utfordringer, sikkerhet og fremtidig implementering av denne meldingsstandarden.
Innholdsfortegnelse
Introduksjon
I løpet av de siste ti årene har Google jobbet med å implementere RCS-teknologien (rich communication suite) for å erstatte tradisjonelle SMS-tjenester. Målet er å skape en standardisert meldingsplattform som fungerer uavhengig av applikasjon, mobiltelefon og operatør. Nå, med introduksjonen av "Chat", ønsker Google å samle mobiloperatører, produsenter og brukere under én felles meldingsstandard.
RCS-teknologi og utfordringer
RCS-teknologien ble først presentert for ti år siden, med håp om å erstatte SMS-tjenester og lynmeldingstjenester ved å tilby en mer avansert og allsidig meldingsplattform. Dessverre tok det tid å utvikle og implementere teknologien, da mobiloperatørene måtte støtte den og standarden for RCS viste seg å være fleksibel, noe som førte til inkompatibilitet mellom ulike operatører.
Google har nå tatt initiativ til å løse disse utfordringene ved å introdusere "Universal Profile" for RCS. Denne profilen, som blir referert til som "Chat" offentlig, har som mål å være et alternativ til applikasjoner som iMessage og Facebook Messenger, samt erstatte SMS som den primære meldingstjenesten. For at dette skal kunne skje, må Chat fungere feilfritt og støttes av alle mobiltelefoner.
Chat som operatørtjeneste
Det er viktig å merke seg at Chat er en operatørtjeneste og ikke en Google-tjeneste. Likevel vil den være standardaktivert i Googles Messages-app. Chat vil fungere på samme måte som iMessage i Apples økosystem, hvor meldinger, bilder, videoer osv. vil bli sendt via datapakker i stedet for å belaste SMS- eller MMS-kvoten. Dersom mottakeren ikke støtter Chat, vil meldingen automatisk bli konvertert til standard SMS- eller MMS-format.
Se også
Sikkerhet og fremtidig implementering
En viktig forskjell mellom Chat og konkurrerende standarder er mangelen på kryptering. Dette betyr at meldingene som sendes via Chat teoretisk sett kan leses av uønskede tredjeparter, organisasjoner eller myndigheter som har kjennskap til slik teknologi.
Når det gjelder implementeringen og tilgjengeligheten av Chat, er det vanskelig å si sikkert når det vil fungere universelt slik Google håper på. Google har indikert at de ser for seg en lansering i løpet av seks til tolv måneder. Først må mobiloperatørene implementere teknologien, og per i dag er det kun Android-telefoner av nyere dato med Googles Messages-app installert og aktivert som støtter Chat.
En viktig aktør som ikke har uttalt seg om støtte for Chat er Apple. Det gjenstår å se om de vil implementere standarden eller velge en annen tilnærming.
Google's tidligere forsøk på meldingstjenester
Google har tidligere forsøkt å konkurrere med meldingstjenester som iMessage, Facebook Messenger og WhatsApp ved å lansere ulike applikasjoner som Hangouts, Allo, Duo og Android Messages. Hangouts er nå i ferd med å bli en dedikert bedriftsapp, mens Duo er fokusert på videosamtaler. Allo og Messages er de to gjenværende appene for tekstbaserte meldinger, hvor Allo har flere funksjoner, men færre brukere, mens Messages kun støtter SMS.
Denne fragmenterte tilnærmingen har forvirret brukerne og gjort det vanskelig å velge en foretrukket meldingsapp. Derfor har Google jobbet i det stille med å overtale mobiloperatører og -produsenter til å implementere "Chat" som en ny meldingsstandard.
Chat basert på RCS
Chat er basert på en ny standard kalt "Rich Communication Service" (RCS), som har vært under utvikling siden 2008. Denne standarden vil bli integrert i Googles eksisterende Messages-app for Android-mobiler. RCS gir brukerne muligheten til å ha sikrere og mer dynamiske samtaler enn ved bruk av tradisjonelle SMS- eller MMS-tjenester.
Se også
Implementering av Chat og bruken av RCS-chatter
Når RCS-chatter er slått på, kan brukerne sende meldinger via Wi-Fi og benytte seg av andre funksjoner. Dersom operatøren og enheten ikke er automatisk konfigurert for RCS-chatter, vil brukere bli tilbudt å bruke det og bli bedt om å oppgi telefonnummeret sitt.
Det er viktig å merke seg at RCS-chatter vil fortsette å fungere i opptil 14 dager etter at SIM-kortet er fjernet fra enheten, med mindre det slås av i innstillingene.
Konklusjon
Google's lansering av "Chat" som en erstatning for SMS med RCS-teknologi viser selskapets ønske om å skape en standardisert og sømløs meldingsplattform. Ved å samle mobiloperatører, produsenter og brukere under én felles standard, håper Google å konkurrere med populære meldingstjenester og tilby en mer avansert og sikker kommunikasjonsopplevelse. Selv om implementeringen av Chat og universell støtte forventes å ta tid, kan det være et viktig skritt mot fremtidens meldingsplattform.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Det går nå en slettediskusjon om hvorvidt kategorien «Dødsfall ved selvmord» bør slettes eller beholdes. Jeg foreslår at vi tar en mer generell diskusjon om det her, hvor vi også inkluderer kategorien «Personer dømt for lovbrudd».
Jeg er skeptisk til begge kategoriene, det betyr ikke at selvmord og lovbrudd ikke skal omtales, men generelt har vi her i Wikipedia på bokmål lagt oss på en forsiktig linje mht personopplysninger og slike kategorier åpner for en utvikling som jeg mener er overveiende negativ. I tillegg til det har vi spørsmålet om det strider mot norsk lov.
Dette bør også være spesielt interessant for de som eventuelt skal forsvare vår praksis utad i en tenkt sak, hvor komfortable er våre pressetalsmenn og Wikimedia Norge (som i praksis var de som fulgte opp den såkalte «Allkunne-saken») med å gruppere personer etter lovbrudd og død ved selvmord? mvh - Ulf Larsen 9. jan 2012 kl. 01:46 (CET)
I slettediskusjonen om kategorisering av personer som begikk selvmord var jeg klar på at jeg mente denne kategorien var viktig og riktig. Nå som vi er over i en mer generell diskusjon av hvor langt vi skal gå i å opprette kategorier på personer, er det ikke vanskelig å se at PaulVIF har noen gode poeng. Men vi bør etter mitt skjønn ikke bare være prinsipfaste når det gjelder ting vi ikke liker. Hvis man syns det er greit å kategorisere forbrytere men ikke folk som har begått selvmord, bruker man POV. Dermed ikke sagt at jeg mener PaulVIF gjør det. Dette er en generell betraktning. Jeg skal ikke bruke denne plassen til å argumentere for hvorfor jeg mener kategorien er riktig og viktig, de som ønsker argumenter pro & kontra kan lese slettediskusjonen og gjøre seg op en mening. Det siste som skjedde i slettediskusjonen var at man konkluderte med behold fordi flertallet for sletting ikke var stort og entydig. --Teodor 9. jan 2012 kl. 16:41 (CET)
Dette er en meget alvorlig sak. Vi er på gal vei i forhold til prosjektets opprinnelige hensikt. For å sitere grunnleggeren: «Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human knowledge. That’s what we're doing.» Man kan ikke gjøre all menneskelig kunnskap tilgjengelig for enhver person på planeten dersom enkeltprosjekter aktivt går inn for å hindre tilgjengelighet av informasjon. Keanu 9. jan 2012 kl. 18:34 (CET)
- Kategori:Personer kjent for lovbrudd ble i fjor omdirigert til dagens mer generelle kategori: Personer dømt for lovbrudd. Hvilken diskusjon gikk i forkant av den avgjørelsen?
- I denne generelle diskusjonen må vi også trekke inn noen andre sensitive kategorier: Kategori:Rasisme og Kategori:Dopingsaker Begge er etter min mening i tilsvarende ømfintlige område. Hva med Kategori:Nynazisme og Kategori:Fascisme? Meningen er ikke å provosere, men å vise bredden en slik prinsippiell diskusjon vil ha. Vi leter etter en linje. I slettediskusjonen stod vi ca ca 30:70.. men vi var kun ca 20 meningsytrere.. Det blir ikke lett å komme til enighet. Kanskje ligger et minste felles multiplum på en formulering som kjent for.
- Jeg er ikke bekymret for denne form for kategorisering, når det er tilgjengelig informasjon i artiklene - kildebelagt. Er påstandene av tvilsom art styrkes kildene, eller så slettes det. Patruljeringen vår er ganske god på dette. Kanskje dette er områder patruljeringen må holde et ekstra nøye blikk på?
- Jeg har kontaktet Datatilsynet i håp om en uttalelse derfra. - Mr. Hill 9. jan 2012 kl. 22:42 (CET)
Vi bør vel i samme åndedrett se på Kategori:Drapsofre etter dødsårsak, som splittes på personer drept ved eksplosjoner, med skytevåpen, av pirater, av elefant og i attentater. Noen av disse personene er notable i seg selv mens andre har blitt det i kraft av måten de døde på. Slik det nå står, er det er ikke urimelig å slippe til kategorier for folk som har dødd i fly- eller klatreulykker. Vi har også Kategori:Drapsofre etter beskjeftigelse. Her er underkategorien journalister og politikere. Slik denne er nå, kan ingen hindre oss i å legge til drepte fotballspillere eller skuespillere. Drepte journalister syns jeg er en viktig kategori, men jeg har ikke lyst til å si til andre at drepte fotballspillere, nei det vil vi ikke ha. Og i sfæren for tabloide kategorier som nå er akseptert, har vi allerede Kategori:Kannibaler.
De er sikkert mange personkategorier til som kan oppleves som støtende eller uønskelige av enkelte. Mitt forslag er vi lager en liste over personkategorier som bør behandles under denne diskusjonen. Det er den generelle holdningen vi skal ta stilling til her, ikke de spesielle kategoriene vi ikke har sansen for. Ellers blir dette bare omkamp om kategoridiskusjonen på selvmord.--Teodor 9. jan 2012 kl. 22:52 (CET)
Det kategoriseres ikke kun etter notabilitetsfaktorer. I så fall ville kategorier om bekjeftigelse, fødselsdato, og nasjonalitet være irrellevante, dersom disse karakteristika ikke er de som gjør biografiobjektet notabelt. Et slikt tenkt kategorisystem basert på notabilitet har lav verdi som orienteringsverktøy, da man ikke ville kunne finne de andre artiklene med de essensielle definerende kriteriene til artikkelen. Et vedtak om å redusere kategorisystemet på denne måten vil stride mot prosjektets og kategorisystemets målsetning: «å gjøre tilgjengelig lenker til alle artikler på wikipedia i et hierarki av kategorier, som lesere kan orientere seg gjennom for å finne essensielle definerende karakteristika ved et tema og raskt å finne artikler som er definert av disse karakteristika.» Keanu 10. jan 2012 kl. 10:33 (CET)
Denne diskusjonen har nå pågått en drøy uke. Det var meningen at den skulle være en generell diskusjon om kategorisering av personer, men jeg oppfatter at den mest av alt er en fortsettelse av en tidligere slettediskusjon om kategorisering av personer som begikk selvmord. Den diskusjonen er vel over?
Jeg mener at diskusjonen her på tinget i for liten grad har diskutert policy for lister på personer. I slettediskusjonene om selvmord ble listen vedtatt slettet mens kategorien ble beholdt. Dette til tross for at flertallet for sletting var om lag det samme i begge (ca 70 % for og 30 % mot, om jeg ikke husker feil). Hadde det ikke vært greit om vi i denne diskusjonen kunne komme frem til en felles holdning til kategorier og lister om personer?
Kommer vi frem til en felles holdning på lister og kategorier, mener jeg at i tilfellet selvmord, bør enten kategorien fjernes eller listen gjenåpnes. Mitt ståsted er åpne, men det er ikke det jeg argumenterer for her.--Teodor 17. jan 2012 kl. 15:21 (CET)
Innspill fra Datatilsynet
Jeg har mottatt svar fra Datatilsynet. En faglig vurdering som ikke konkluderer, men som gir bedre grunnlag for å konkludere. - Mr. Hill 23. jan 2012 kl. 16:53 (CET)
Datatilsynet viser til din henvendelse av 9. januar 2012 vedrørende publisering på Wikipedia. Datatilsynet er det tilsynsorganet som forvalter personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Dette regleverket gjelder behandling av personopplysninger og den enkeltes rett til personvern. Datatilsynets rolle er å ivareta den enkeltes rett til personvern. Personopplysningslovens § 7 gjør visse unntak fra lovens krav til behandling av personopplysninger. Behandling av personopplysninger til kunstneriske, litterære, journalistiske, herunder opinionsdannende formål faller i hovedsak utenfor loven. På disse områdene gjelder den generelle retten til ytringsfrihet, også ved publisering av personopplysninger. Ytringsfriheten er ikke begrenset til journalister, forfattere og kunstnere, men også andre som ytrer seg, enten på papir eller på Internett, så lenge formålet for eksempel er litterært eller journalistisk. Det er ingen tvil om at Wikipedia ut fra formålet med publikasjonen er omfattet av unntaket i personopplysningslovens § 7, fordi Wikipedia som hovedregel er et litterært og journalistisk verk. Loven som Datatilsynet forvalter kommer derfor ikke til anvendelse på det som publiseres der, akkurat som loven ikke kommer til anvendelse på papirleksikon og fagtidsskrifter. Det er på bakgrunn av dette vanskelig for Datatilsynet å gi deg gode råd med hensyn til kategorier for publisering på Wikipedia. Det som defineres som sensitivt i henhold til personopplysningsloven som Datatilsynet forvalter er følgende (lovens § 2 nr. 8): 8) sensitive personopplysninger: opplysninger om a) rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, b) at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, c) helseforhold, d) seksuelle forhold, e) medlemskap i fagforeninger. Dette er opplysninger som man i henhold til personopplysningsloven skal være ekstra forsiktig med. Selv om Wikipedia ikke er omfattet av loven, kan denne listen kanskje være til hjelp ved kategoriseringen av følsomme temaer. Generelt råd med hensyn til publisering av personopplysninger på Internett: De fleste etablerte media i Norge som har en redaktør forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgs (PFU) avgjørelser. Datatilsynet anbefaler at også andre som publiserer personopplysninger, for eksempel biografiske artikler om enkeltpersoner, ser hen til retningslinjene i Vær Varsom-lakaten og PFUs avgjørelser.
Håper at dette er til hjelp. Maria Bakke rådgiver Datatilsynet
(Sendt: ma 23.01.2012 11:00)
Forslag: Utarbeidelse av Wikipedia:BLP
For å bringe oss fremover foreslår jeg at vi utarbeider en bokmålsversjon av retningslinjen BLP. Denne vil understreke hvor strenge kravene er til omtale av levende personer og vil være retningsgivende for vårt videre arbeid her. Keanu 26. jan 2012 kl. 23:48 (CET)
