En rekke Tesla-biler har blitt levert uten USB-C-porter på grunn av den globale elektronikkrisen. Eierne oppdaget manglende deler når de skulle lade via USB-portene. Les mer om situasjonen og den globale brikkemangelen som påvirker hele elektronikkindustrien.
Innholdsfortegnelse
Skylder på den globale elektronikkrisen.
En rekke biler levert fra Tesla den siste tiden har kommet levert uten USB-C-porter, melder Electrek. Ifølge nettstedet skal eierne av bilene i flere tilfeller ikke fått noen forvarsel om de manglende delene, og oppdaget først feilen da de skulle lade noe gjennom USB-portene. I stedet for en USB-port ble de i stedet møtt av tomme hull.
Problemet oppdaget av Tesla-forumbrukere
Feilen skal først ha blitt varslet om av eiere i Tesla-forumet på Reddit, der en bruker skriver følgende:
– Fikk min 2022 Model 3 i går. Jeg la merke til at trådløs lading ikke fungerer, og deretter fant jeg ut at USB-portene foran mangler (bakportene er der). Jeg ringte Tesla og de opplyste om at de er klare over problemet. Grunnet brikkemangel leveres bilene nå uten frontmuligheter for lading, og brikkene skal komme i midten av desember.
Brukeren la også ved følgende bilde i posten sin:
Bredere problem for Tesla
Andre brukere melder om det samme problemet, men da med andre modeller som Model Y. Det virker altså som om dette gjelder flere modeller og er et bredere problem for Tesla akkurat nå. Tesla-brukerne har også laget et skjema der berørte brukere kan føre inn sine USB-problemer, samt modell og informasjon om bilen.
Vi har kontaktet Tesla Norge for å høre om dette også gjelder biler levert i Norge. Vi oppdaterer saken så fort vi får svar.
Se også
Den globale elektronikkrisen
Det er viktig å påpeke at det ikke bare er Tesla som er rammet av brikkemangelen som tilsynelatende har ført til dette problemet. I mange tilfeller er det ikke bare USB-porter som mangler, heller; enkelte får ikke bilene sine levert overhodet. Det kan nå være opptil halvannet år å vente på en bestilt bil fra betaling til levering.
I Facebook-gruppen Elbil i Norge melder også noen brukere om at Polestar leverer bilene sine uten fotsensor til bagasjerommet, med lignende unnskyldning som Tesla.
Dette speiler igjen den globale brikkemangelen ikke bare i bilindustrien, men i alle elektronikkindustrier. Dette forsinker alt fra biler til mobiltelefoner til grafikkort, og er en situasjon vi har måttet finne oss i i et par år nå.
Tesla-tyverier og sikkerhetstiltak
Politiet har nylig advarer mot Tesla-tyverier, der tyver benytter seg av en metode kalt Signal Amplification Relay Attack (SARA) for å forsterke signalet fra bilens elektroniske nøkkel og få tilgang til bilen uten å bryte seg inn. Dette har ført til at flere Tesla Model S har blitt stjålet, selv om eierne har nøklene. Tesla har imidlertid implementert sikkerhetstiltak som PIN to Drive for å motvirke denne typen tyveri.
Det er viktig å merke seg at Tesla ikke er det eneste bilmerket som sliter med denne typen tyverier, da også Audi, BMW, Mercedes og Range Rover er eksempler på utsatte bilmerker.
Rapporter viser at en stor andel av delene som lages ved eller sendes til Teslas fabrikk i Fremont har behov for reparasjoner før de kan monteres på bilene. Dette kan føre til forsinkelser i leveransen av bilene. Selv om Tesla har avvist påstandene, hevder kilder at problemene med produksjonen gjør det vanskelig å oppnå produksjonsmålene.
Tesla har argumentert for at de gjennomfører grundige inspeksjoner og kontroller av hver bil som rulles av produksjonslinjen. Mindre justeringer som må gjøres tar vanligvis bare noen få minutter. De avviser også påstander om at nye deler rett fra samlebåndet blir sendt til et gjenoppbyggingssenter utenfor fabrikken.
Det er imidlertid ikke uvanlig at nye deler kan trenge reparasjoner eller justeringer, men det hevdes at dette skjer relativt oftere hos Tesla enn hos andre produsenter.
Tesla er heller ikke det eneste bilmerket som tar i bruk gjenoppbygde deler. Andre bilprodusenter outsourcer gjerne slike jobber, mens Tesla gjør dette internt.
Det er viktig å merke seg at selv om det har vært problemer med produksjonen og leveringen av biler, har elbiler som Tesla fortsatt en rekke miljøfordeler sammenlignet med tradisjonelle biler med forbrenningsmotor. Elbiler gir ikke lokale utslipp og bidrar til en reduksjon i klimagassutslipp per personkilometer. Selv om produksjonen av elbiler har et høyere karbonavtrykk på grunn av batteriproduksjonen, viser forskning at elbiler har en betydelig klimagevinst totalt sett.
Samtidig er det viktig å fortsette arbeidet med å øke andelen utslippsfri energi som brukes til å lade elbilene, slik at de virkelig kan bidra til å redusere klimagassutslippene og avhengigheten av ikke-miljøvennlige energikilder.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Det har blitt rapportert at den økende andelen elbiler i Norge har trekt ned klimagassutslippene per personkilometer for personbiler.
En av de største miljøgevinstene med elbil er at den i bruk ikke gir lokale utslipp. Hvor mye bilen i virkeligheten genererer av utslipp i bruk er avhengig av hvor stor andel utslippsfri energi som brukes til å lade batteriene. Færre bevegelige deler gjør det også enklere å produsere en elbil, og dermed muligheten for mindre energiforbruk til transport og fremstilling av komponenter. Det totale karbonavtrykket ved produksjon er likevel høyere enn for en bil i samme størrelse drevet av bensin/diesel ettersom fremstillingen av batterier er svært ressurskrevende. En rapport utgitt av Union of Concerned Scientists viser at elbiler har en stor klimagevinst totalt sett alle forhold tatt i betraktning. Når bilene vrakes, har en mellomstørrelse bensinbil i snitt stått for et klimagassutslipp på 57 tonn, mens en tilsvarende elbil i snitt har stått for 28 tonn.
Ettersom en stadig større andel av energien blir utslippsfri, vil også det totale utslippet fra elbiler synke og teoretisk nærme seg null når bilproduksjon, fremdriften og resirkulering baseres på utslippsfrie energikilder. Med dagens energimiks i Norge kommer nesten hele strømforsyningen fra vannkraft, og det kan dermed hevdes at elektrifiseringen av transport i Norge er svært gunstig for klimaet. Dette må likevel veies opp mot hvor mye ren kraft Norge eksporterer ut av landet ut fra tankegangen om at forbrukt strøm innenlands vil gi tilsvarende økt forbruk av ikke-miljøvennlige energikilder i land vi ellers kunne eksportert kraften til. Samtidig viser prognoser at det er rom for utbygging av betydelig mer fornybar kraft i Norge, og at det nordiske markedet vil få et betydelig overskudd av fornybar kraft fram mot 2020.
Ved å kjøpe opprinnelsesgarantier kan man sikre at ladestrømmen kommer fra fornybare energikilder, som f.eks. norsk vannkraft. Men selv der strømmen kommer fra lite miljøvennlige kraftverk (kull/olje/gass) vil det likevel bli en miljøgevinst siden slike kraftverker utnytter energikildene bedre enn om den forbrennes i en bilmotor. I tillegg gjør det faktum at elbilen ofte blir bil nummer to, at bil nummer en brukes mindre til småkjøring. Dette medfører ytterligere redusert utslipp av klimagasser for dem som fremdeles trenger to biler.
Det kreves mer energi for å lage en elbil enn en bil med forbrenningsmotor. Tyske ADAC regnet i mars 2018 på utslippet fra biler for hele bilens levetid, og i Norge ble det fokusert på at en Tesla Model X må kjøre 580000 km på kull-kraft før den har lavere totalutslipp av CO2 enn en Mercedes E 220 med dieselmotor. Mindre biler trenger, ifølge ADAC, å kjøre mellom 45000 km og 111000 km før det økte klimaavtrykket i produksjonen utlignes av lavere forbruk. Dersom det brukes vannkraft eller en annen strømkilde uten CO2 vil elbiler (per 2018) ha lavere totalt CO2-avtrykk etter å ha kjørt mellom 14000 km og, for de største bilene som Tesla-X, 70000 km.I 2022 var batteriproduksjonen blitt mer energieffektiv, men batteriene var også større, men i gjennomsnitt slapp en elektrisk bil ut bare en tredjedel så mye CO2 som diesel og bensinbiler når også produksjonen tas hensyn til.
