De kinesiske mobilprodusentene overgår hverandre med raske ladefart på telefonene. Xiaomi viser frem en ladeløsning med 300 watts effekt, som kan fullade en mobil på under fem minutter. Les mer her om den imponerende teknologien.
Innholdsfortegnelse
De kinesiske mobilprodusentene fortsetter å overgå hverandre når det gjelder ladefart på telefonene sine. I 2019 var Xiaomi de første til å lansere 100 watts lading, mens Oppo året senere økte til 125 watt. I 2021 var Xiaomi igjen på banen med 200 watt, som senere har blitt overgått av Realme med 240 watt.
Mobile World Congress i Barcelona
I anledning mobilmessen Mobile World Congress i Barcelona er nå Xiaomi igjen klare med en solid økning. Nå er makseffekten 300 watt, som skal være nok til å fullade en mobil på under fem minutter. Demonstrasjonen til selskapet, som først ble postet på mikrobloggnettverket Weibo, bruker en Redmi Note 12 Pro+ med et batteri på 4100 mAh, som rett nok ikke er blant de største mobilbatteriene på markedet. Mange Android-telefoner har batterier på 5000 mAh eller mer.
I videoen ser vi at telefonen lades fra null til 20 prosent på litt over et minutt, 50 prosent på to minutter og 12 sekunder og fullades på fire minutter og 55 sekunder. Wattmåleren som vises i bildet viser like over 290 watt som makseffekt, men mobilen trekker rundt 280 watt mer eller mindre i to minutter i strekk i videoen.
Nye karbonmaterialer og redusert tykkelse
Selve batteriet skal inneholde nye karbonmaterialer og ha en redusert tykkelse på elektrodene på rundt 35 prosent. I tillegg er elektrolytt-formelen endret, med høyere energitetthet og raskere både opp- og utlading som resultat.
Xiaomi sier de tynne battericellene er pakket med termisk materiale mellom seg i et såkalt «sandwich»-design, som skal gjøre det enklere å transportere bort varmen som genereres under lading. Rundt 50 funksjoner i systemet skal holde styr på strøm, spenning og temperatur i ladebrikkene og unngå at batteripakken overopphetes.
Se også
Kompakt ladekloss
Selve ladeklossen ser ikke ut til å være mer enn ørlite større enn for eksempel Apples 20 watt-lader til iPhone. Den skal være på samme størrelse som den tidligere 210 watt-klossen, takket være bedre pakking og varmeleding innvendig.
Noe Xiaomi ikke har sagt noe om er hvor mye denne ultraraske ladingen eventuelt får å si for levetiden på batteriet, men det er gjerne ikke ladingen i seg selv som eventuelt skader batteriet - men varmen som genereres av ladingen. At akkurat dette er et tema for mobilprodusentene så vi nylig et tydelig eksempel på i nye OnePlus 11 Concept, som har kjølevæsken synlig gjennom den gjennomsiktige bakplata.
Den væskebaserte kjølingen skal - hold deg fast - sørge for at telefonen holder seg halvannen grad kjøligere under lading.
Andre mobilprodusenter med rask lading
Flere mobiltelefonprodusenter har også fokusert på å øke ladefarten på sine enheter. Huawei har vist frem en prototyp på et mobilbatteri som kan lades fra 0 til 50 prosent på bare fem minutter. Dette batteriet er basert på lithium-ion-teknologi med en anode dekket med grafitt som gir raskere lading.
Andre produsenter som Xiaomi, Oppo, og Samsung har lansert telefoner med ladeteknologi som gjør det mulig å lade batteriet raskere. For eksempel støtter enkelte modeller Qualcomms såkalte Quick Charge-teknologi, som typisk gjør det mulig å lade fra 0 til 50 prosent i løpet av rundt en halvtime.
Det er viktig å merke seg at raskere lading kan ha innvirkning på batteriets levetid, men produsentene hevder at deres teknologier ikke skader batteriet eller reduserer batterikapasiteten.
Fortsettende utvikling
Utviklingen av raskere ladingsteknologi fortsetter å imponere, og mobilprodusentene konkurrerer om å tilby de raskeste ladeløsningene til brukerne. Med introduksjonen av 300 watts lading fra Xiaomi, er det tydelig at mobilbrukerne kan forvente enda raskere ladehastigheter i fremtiden.
Se også
Konklusjon
Med teknologiske fremskritt innen batterier og lading, blir det stadig enklere og raskere å lade mobiltelefoner. Xiaomi har vist frem en imponerende ladeløsning med 300 watts effekt, som kan fullade en mobil på under fem minutter. Denne nye teknologien er et resultat av karbonmaterialer, redusert tykkelse på elektrodene, og optimalisert varmeleding. Selv om det er viktig å være oppmerksom på potensielle påvirkninger på batterilevetid, er det spennende å se hvordan mobilprodusentene fortsetter å utfordre hverandre og tilby enda raskere ladeløsninger i fremtiden.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Den alvorlige ulempen med lagret energi i batteriet er behovet for ladestasjoner som må være tilgjengelig enten på busstopp eller i bussdepotet. Dermed blir den daglige rekkevidden redusert i løpet av arbeidsdagen, maks. rekkevidde er opptil 600 kilometer. De tunge batteriene betyr dessuten større dødvekt. Høyere anskaffelseskostnader i forhold til den ordinære bussen er fremdeles regelen. For bussoperatøren må man ha ladningsinfrastruktur og bussen vil ikke være tilgjengelig i hele døgnet ved ladning eller utskifting av strømutstyret. Dessuten har ikke batteriene i busskjøretøyet lang levetid, i København ble det oppdaget at man vil ha 20 % tap i batterikapasitet etter sju års drift.
Batteribussen er best egnet i bybusstrafikk hvor man kan ha kort avstand til en ladestasjon i busstrafikknettverket. Fremskritt innenfor ladeteknikk og batteriteknologi har ført til kortere tidsforbruk under lading. Batteribussen har enten en vanlig ladekabel eller en strømavtager/pantograf ment for lading av batteriene under busstoppet hvor det er reist ladetårn med strømførende ledninger eller kontaktskinne.
Erfaringene som er høstet i de siste ti år fram til 2016 avslørte høye driftskostnader ettersom batterienes levetid er kort. I den italienske hovedstaden Roma hadde man siden 2005 en flåte på 30 batteridrevne busser som også kunne fungere som trolleybusser. Bare ni år senere ble bussflåten tatt ut av tjeneste fordi kostnadene til batteriskrift var for høy, 30,000 euro per buss. Den intensive busstrafikken hadde tæret sterkt på batteriene. Derfor er batteriprodusentene i meget intensiv forskning for forbedring av batteriet i både anskaffelseskostnad og levetidsalder. Virkningseffekten kan også bli påvirket av topografiske forhold som kan forstørre energitappingen fra batteriene under bussdriften. I Los Angeles ble det oppdaget at bussene fra kinesiske BYD montert i USA ikke hadde den nødvendige rekkevidden som reklamert, BYD mente dette skyldes bakkene.
Under prøvedriften i København i 2014 til 2016 med to busser fra BYD i Kina ble det også høstet blandede erfaringer. Det vist seg at bussene fungerte godt, men med dårligere driftssikkerhet enn forventet, dessuten var man sterkt sårbar mot elavgift, den elektriske kilometerprisen var over det dobbelte av dieselbussens, 12,41 kroner mot 8,67 kroner. BYD holdt hva de lovet når det gjelder den oppgitte rekkevidden, men batterienes levetid og byggestandard var problematisk for det danske busselskapet Movia.
