Ønsker du å bruke mørk modus på nettsider som ikke støtter det? Les hvordan du enkelt kan få mørke nettsider overalt ved å aktivere Chrome sin nattmodus. Spare strøm og unngå blending med denne enkle innstillingen. Les mer på 32Chip.
Innholdsfortegnelse
Tar deg 30 sekunder, om du bruker Chrome.
De siste årene har såkalt «Dark Mode», eller på godt norsk: mørk modus eller nattmodus, vært en trend. Både nettsider, apper og operativsystemer kommer nå med muligheten.
Men som mange som surfer mye på nettet vet: det er langt fra alle nettsider som støtter mørk modus enda.
For disse tilfellene har det lenge fantes ulike nettleserutvidelser, men disse er det ikke alle som liker å installere, og i verste fall kan de utgjøre en sikkerhetsrisiko eller føre til at nettsidene laster tregere for deg.
Nå har imidlertid den mest utbredte nettleseren på markedet, Chrome, fått støtte for nattmodus bygget inn.
Støtten er på det tidlige stadiet, så forvent en og annen «bug» og merkelig effekt her og der.
Den er uansett superlett å teste ut, og til stor hjelp om lyse nettsider er noe som plager deg.
Du kan prøve mørk modus i Chrome både på datamaskinen og telefonen din.
Alt du trenger å gjøre er å aktivere en innstilling.
Den kommer du enklest til om du kopierer adressen under, og limer den inn i adresselinjen i Chrome:
chrome://flags/#enable-force-dark
Når du har trykket enter, vil du se valget for «Force Dark Mode» lyse opp, og alt du trenger å gjøre er å bytte fra «Default» til «Enabled» i rullgardin-menyen til høyre.
Slik som på bildet under:
Trykk på knappen som ber deg om å restarte nettleseren, og du kan plutselig fråtse i nettsurfing uten at det svir i øynene. Bare husk å lagre eventuelle faner du allerede har åpne før du lukker nettleseren!
Slik ser VG.no og Aftenposten.no ut i Chrome uten og så med mørk modus aktivert.
Chromes mørke modus er ypperlig for surfing mens du ligger i senga, eller sent på kvelden når du ikke vil utsette øynene for sterkt lys.
Den er ikke minst super for alle mobiler og bærbare maskiner som har en OLED-skjerm. OLED-paneler bruker nemlig ikke energi på å lyse opp områdene som er sorte. Dermed kan den mørke modusen faktisk spare strøm for deg.
Både flere av Apples nyere iPhoner, samt de fleste nyere Android-toppmodeller har OLED-paneler i seg.
På Tek.no har vi for øvrig allerede støtte for nattmodus, samt den kanskje enda spenstigere «synth wave»-modusen. Disse finner du ved å trykke på det lille solikonet i menylinjen øverst:
Slik ser Tek.no ut i henholdsvis vanlig, natt og synth wave-varianter:
Google tester «Dark Mode»
Gjør hele søkeopplevelsen litt mørkere.
Oppdatert 13. mars: «Dark mode» virker nå å være i ferd med å rulles ut i Norge, da modusen blant annet er tilgjengelig for undertegnede.
Den siste tiden har flere Google-brukere opplevd å møte et mye mørkere Google.com. Den store ikoniske hvite bakgrunnen på Google-forsiden er byttet ut med en mørkegrå bakgrunn, og den ellers så fargerike Google-logoen har blitt ensfarget hvit.
Med andre ord: Google virker å være i ferd med å hive seg på trenden med mørk modus, slik vi tidligere har sett for hele operativsystemer som Windows 10- og MacOS, iOS og Android, samt en rekke nettsider og programmer som Office-pakken.
Det virker som Google-brukerne som allerede har fått søkesiden presentert i ny drakt har hatt mørk modus aktivert i operativsystemet på datamaskinen eller mobilen, og noen har lyktes i å få den mørke versjonen ved å åpne Google i «Inkognito»-modus i Google Chrome.
Til The Verge har Google ikke ønsket å bekrefte noen bred utrulling av mørk modus, men hviler seg på standardfrasene om at de «alltid tester nye måter å forbedre opplevelsen til brukerne deres, men ikke har noe konkret å annonsere akkurat nå».
De bekrefter med andre ord at det mørke Google-søket enkelte har fått se er en test. I det ligger det at selskapet ikke nødvendigvis vil rulle ut endringen permanent for alle brukere, og at den mørke søkesiden kan gå tilbake til å bli sitt gamle blendende hvite jeg like raskt som lyset forsvant fra den.
Store selskaper som Google tester ofte nye funksjoner på en liten prosentdel av brukerne sine før de eventuelt rulles ut til alle. Særlig selskaper som Netflix er kjent for å introdusere nye funksjoner til en håndfull brukere for å se hvordan de responderer på dem. Minst like ofte som endringene finner veien til alle brukere noen måneder senere, forsvinner de igjen for aldri mer å bli sett.
Om det skulle vise seg at Googles test av mørk modus avsluttes uten å rulles ut til alle brukere, er det hjelp å få for mange av dere som gjerne vil slippe å blendes av hvitt lys når du søker på nettstedet.
Chrome-utvidelsen «Dark Reader» er blant annet en god hjelper. Den bruker avanserte algoritmer til å finne lyse bakgrunner og gjøre disse mørke og mindre skjærende for øynene. Samtidig tilpasses tekst og lenker til bakgrunnen, enten ved å gjøres hvite eller få en lysegrå nyanse.
Du kan velge å invertere alle nettsider eller bare et lite utvalg du bestemmer – gjerne nettstedene du besøker oftest.
Diskré vs. diskret
Diskré er et eldre lån fra fransk. Dette adjektivet karakteriserer mennesker og deres væremåte. Skrivemåten er valgfri (diskré eller diskret), men ordet skal i alle tilfelle uttales uten -t.
Fagordet diskret 'atskilt' er et nyere lån fra engelsk. Det brukes om tall og data. Det motsatte av diskret i denne sammenhengen er kontinuerlig. Merk at fagordet diskret skal uttales med t!
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Kulturrevolusjonen regnes som regel for å ha vart fra 1966 til 1976, selv om denne periodiseringen ikke er allment godtatt. Mao Zedong stod bak, og et fremtredende motiv for ham var å bevare og styrke sin egen maktposisjon. I de årene det hele pågikk, var det store utrenskninger og ødeleggelser. Antall ofre regnes i millioner og økonomien led. Mellommenneskelige relasjoner ble ødelagt, og grunnfestede samfunnsverdier ble skadet. Religioner, minoriteter, folk med suspekt sosial bakgrunn eller akademisk bakgrunn ble nådeløst forfulgt og vesentlige deler av kinesisk kulturarv gikk tapt.
Selv om kulturrevolusjonen ble drevet gjennom av Det kinesiske kommunistpartis ledelse, rammet den også kommunister i Kina, både ved utrenskninger og drap. I lederskapssjiktet var det store utrenskninger; en vanlig anklage var at folk «var slått inn på kapitalismens vei». Blant disse angivelige «kapitalistfarerne» var toppfolk som Liu Shaoqi og Deng Xiaoping. I ettertid har kulturrevolusjonen gitt det kinesiske kommunistpartiet et vesentlig troverdighetsproblem.
Den offisielle vurderingen av kulturrevolusjonen fra Det kinesiske kommunistpartis side har i ettertid sunket trinnvis, fra først å bli stille tilsidesatt og dempet kritisert, til mer uttrykt kritikk, og til en uforblommet karakteristikk under dengismens markedssosialistiske Kina som «en ti år lang katastrofe».
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Kulturrevolusjonen regnes som regel for å ha vart fra 1966 til 1976, selv om denne periodiseringen ikke er allment godtatt. Mao Zedong stod bak, og et fremtredende motiv for ham var å bevare og styrke sin egen maktposisjon. I de årene det hele pågikk, var det store utrenskninger og ødeleggelser. Antall ofre regnes i millioner og økonomien led. Mellommenneskelige relasjoner ble ødelagt, og grunnfestede samfunnsverdier ble skadet. Religioner, minoriteter, folk med suspekt sosial bakgrunn eller akademisk bakgrunn ble nådeløst forfulgt og vesentlige deler av kinesisk kulturarv gikk tapt.
Selv om kulturrevolusjonen ble drevet gjennom av Det kinesiske kommunistpartis ledelse, rammet den også kommunister i Kina, både ved utrenskninger og drap. I lederskapssjiktet var det store utrenskninger; en vanlig anklage var at folk «var slått inn på kapitalismens vei». Blant disse angivelige «kapitalistfarerne» var toppfolk som Liu Shaoqi og Deng Xiaoping. I ettertid har kulturrevolusjonen gitt det kinesiske kommunistpartiet et vesentlig troverdighetsproblem.
Den offisielle vurderingen av kulturrevolusjonen fra Det kinesiske kommunistpartis side har i ettertid sunket trinnvis, fra først å bli stille tilsidesatt og dempet kritisert, til mer uttrykt kritikk, og til en uforblommet karakteristikk under dengismens markedssosialistiske Kina som «en ti år lang katastrofe».
