I denne første artikkelen i Fotoskolen-serien utforsker vi de viktigste kamerafunksjonene. Lær hvordan lukkeren, blenderen og ISO-en påvirker eksponeringen og kvaliteten på bildet ditt. Du vil også få innsikt i optikk og objektivers betydning. Les mer hos 32Chip.
Innholdsfortegnelse
Blender, lukker og ISO utgjør de viktigste kamerafunksjonene en fotograf må holde styr på, og det er ikke så vanskelig som det kan se ut til.
Tek.no har mange fotointeresserte lesere, og vi starter derfor opp en helt ny serie: Fotoskolen. Dette er første artikkel i serien.
For at et kamera skal lage et bilde må det samle lys på bildebrikken, som er en enhet som oversetter lys til et elektrisk signal, som igjen kan oversettes til digital informasjon i form av piksler. Jo mer lys, jo sterkere signal, og desto lysere piksel.
Så for at bildet ikke skal bli for lyst eller for mørkt må vi regulere hvor mye lys som slippes inn til bildebrikken. Dette gjør vi med tre ting: Lukkeren, blenderen og ISO-en.
Eksponeringstrekanten
Dette er denne hellige treenigheten (også kalt eksponeringstrekanten) er det som bestemmer hvor hvor lyst eller mørkt bildet blir, og det er summen av dem som gir deg den ferdige eksponeringen. De bestemmer også hvordan bevegelser ser ut på bildet, hvor mye av bildet som er skarpt, og hvor mye digital støy det er i bildet. Kameraet gjør som regel en helt «OK» jobb med å balansere eksponeringstrekanten for deg, men hvis du tar kontrollen over dette selv, og gjør de rette valgene for de forskjellige bildene du tar, kan det være forskjellen på om et bilde havner i «meh»-mappen, eller i «Holy Celluloid, Batman! This is going on my wall!» - mappen.
Lukkeren
En lukker, eller "shutter" som det også kalles på engelsk, kontrollerer hvor lenge bildebrikken i kameraet eksponeres for lys. Jo lengre lukkeren er åpen, jo mer lys klarer bildebrikken å fange. Tidsperioden lukkeren åpner seg for å slippe inn lys kalles lukkertiden. Noen kameraer har mekanisk lukker, mens andre har en elektronisk bildebrikke som trenger strøm for å gjøre lyset om til informasjon.
Blenderen
Blenderen i kameraet kontrollerer mengden lys som slippes inn til bildebrikken. Den justerer størrelsen på blenderåpningen, som er en åpning i objektivet. En liten blenderåpning slipper inn mindre lys, mens en stor blenderåpning slipper inn mer lys. Blenderen påvirker også dybdeskarpheten i bildet, altså hvor mye av bildet som er skarpt og hvor mye som er uskarpt.
ISO
ISO-innstillingen på kameraet styrer følsomheten til bildebrikken. En lav ISO-verdi (f.eks. ISO 100) gjør bildebrikken mindre følsom for lys, noe som er nyttig i godt opplyste omgivelser. En høy ISO-verdi (f.eks. ISO 3200) gjør bildebrikken mer følsom for lys, noe som er nyttig i situasjoner med lite lys. Men høy ISO kan også føre til mer digital støy i bildet.
Optikk og objektiver
Minst like viktig som å ha kontroll på kameraet, er det å ha kontroll på optikken og hvordan den påvirker bildene dine. Forskjellige objektiver kan endre perspektivet i bildet og påvirke hvordan motivet fremstår.
Vi deler som regel objektiver inn i tre hovedgrupper: vidvinkel, normalperspektiv og tele. Vidvinkelobjektiver er nyttige for landskapsfotografering og boligannonser, mens teleobjektiver brukes til sport, fuglefotografering og fotografering av kjendiser. Mellom disse to finner vi normalperspektivet, som tilsvarer omtrent det vi ser med våre egne øyne.
Det er også viktig å forstå begrepene brennvidde, effektiv brennvidde og zoom når det kommer til valg av objektiver. Brennvidden påvirker utsnittet og forstørrelsen av motivet, mens zoom gir muligheten til å justere brennvidden for å komme nærmere eller lengre unna motivet.
Se også
En liten innføring i OB-busser
En OB-buss (Outside Broadcast) brukes for å avvikle fjernsynssendinger. Bussene er utstyrt med kameraer, lydutstyr og annet nødvendig utstyr for produksjonen. De er vanligvis delt inn i ulike avdelinger, slik som regikontroll, lydkontroll og bildekontroll. I regikontrollen styres produksjonen, mens lydkontrollen tar seg av lydmiksen og bildekontrollen håndterer kamerakontrollen.
Bussene har også en følgebil som inneholder ekstra utstyr som kameraer, stativer, mikrofoner og kabler. Denne bilen brukes ved større produksjoner og har også plass til å pakke med ekstra utstyr etter behov.
OB-bussene er en viktig del av fjernsynsproduksjoner og sørger for at alt teknisk utstyr er på plass for en vellykket sending.
Hva vil Wiki fortelle oss?
En OB-buss inneholder utstyret og arbeidsplassene man trenger for å avvikle en fjernsynssending. Bussene er fast utstyrt med et gitt antall kamera og annet utstyr som trengs, men har gjerne infrastruktur for å koble til ekstra utstyr og kamera ved større produksjoner. Som regel har bussene også en følgebil som inneholder alt periferutstyr som trengs: kameraer, stativer, dollyer, mikrofoner, kabel osv. Følgebilen har også plass til å pakke med ekstra utstyr man trenger, avhengig av størrelsen på produksjonen.
Bussene er som regel delt inn i forskjellige avdelinger, alt etter størrelse og prioritering. En vanlig løsning er å ha den største avdelingen i midten, denne avdelingen kalles for regikontrollen. I regikontrollen sitter som regel regi sammen med script, bildemiks og eventuelt grafiker foran en monitorvegg. På monitorene ser man de forskjellige kildene som benyttes i produksjonen, som. kameraer, vb-er (innslag), slow motion og grafikk. I regikontrollen styres produksjonen, regi og script kommuniserer gjennom intercom med resten av teamet, gir instruksjoner til fotografene og ber om grafikk, innslag eller slowmotion. Bildemiks bruker bildemikseren til å legge ut de kildene regi ber om på lufta. I regikontrollen, bak ovennevnte avdeling sitter ofte sakte film-avviklerne og innslagsavviklerne, med sine maskiner.
Bussene pleier i tillegg til regikontrollen å ha en lydkontroll og en bildekontroll. I lydkontrollen mikses og rutes lyden ut til sending eller opptak. I bildekontrollen sitter kamerakontrolløren(e) og som oftest også teknisk leder (TOM). Kameraene kobles til bussen med triax- eller fiberoptisk kabel, som strekkes mellom kamera og CCU-ene (camera control unit) i bussen. Kamerakontrolløren bruker CCU-ene til å styre eksponering, farger, hvit- og svartbalanse osv. for at bildene skal se like ut, at gresset har samme grønnfarge på alle kameraene f.eks. Dette gjør at man har kontroll på alle bildene opp i mot hverandre, og at fotografen kan konsentrere seg om utsnitt, zoom, fokus, kamerabevegelser osv. Fra CCU-ene sendes signalene videre til rutere, patchfelt eller direkte inn i bilde- og lydmiksere.
