Les om den nye meldingen fra Facebook og Instagram som handler om å skru av annonser og sporing. Finn ut hvorfor denne popup-en vises nå, og hva du må ta stilling til. Er dette lovlig? Her er noen kjappe svar på spørsmål mange av oss lurer på denne uken. Les videre for å få mer informasjon.
Innholdsfortegnelse
Skru av annonser eller ikke?
En ny «popup», eller meldingsboks, dekker i disse dager Facebook- og Instagram-appen til millioner av nordmenn og europeere. Du slipper ikke inn til «feeden» din før du tar et viktig valg:
Å la deg bli sporet. Eller betale for å slippe.
Men hvorfor vises popup-en nå, og hva tar du egentlig stilling til? Er dette lov?
Her er noen kjappe svar på spørsmål mange av oss lurer på denne uken.
Bakgrunn
I august fastslo det norske datatilsynet at Meta, som eier Facebook og Instagram, brøt personvernreglene. Etter å ha vunnet i retten forbød de selskapet å spore norske brukere. I september ba deretter Datatilsynet Det Europeiske Personvernrådet (EDPB) om en avgjørelse for å utvide forbudet til hele EU/EØS. EDPB bestemte nylig at de stilte seg bak forbudet, som nå blir permanent i hele unionen.
Se også
Den nye løsningen
Ettersom forbudet truet Metas muligheter til å tjene penger på brukerne sine, lanserte selskapet raskt en løsning: Et abonnement for å skru av annonser og sporing. Denne løsningen har blitt kommunisert gjennom en popup-melding som brukerne har blitt presentert for de siste dagene.
I popup-meldingen får brukerne to valg:
- Å betale for abonnementet og dermed slippe å se annonser og bli sporet.
- Å fortsette som før og akseptere annonser og sporing.
Alle Facebook- og Instagram-brukere må ta stilling til dette valget.
Priser og betingelser
Prisen for abonnementet varierer avhengig av antall Meta-kontoer du har. Fra 1. mars neste år vil det også bli dyrere å abonnere hvis du har mer enn én konto. For eksempel, hvis du har en Facebook-konto og en Instagram-konto og betaler via app, vil prisen være 249 kroner per måned fra og med 1. mars neste år.
Dersom du velger å abonnere, vil du ikke bli sporet av Meta og slipper å se målrettede annonser. Dette abonnementet vil bare være tilgjengelig for brukere i EU, EØS og Sveits, og vil koste 9,99 euro per måned (12,99 euro hvis du kjøper via iOS eller Android).
Reaksjoner og bekymringer
Det nye abonnementet og måten det har blitt presentert på har fått kritikk fra ulike aktører, inkludert Datatilsynet. De mener at Meta setter brukerne i en vanskelig situasjon der de må velge mellom å betale for personvern eller gi avkall på det. De frykter også at personvern skal bli et gode forbeholdt de rike.
Meta på sin side hevder at de fortsatt tror på et annonsestøttet internett og at de vil fortsette å tilby gratis bruk av Facebook og Instagram for de som ikke ønsker å abonnere. De mener at annonser gir tilgang til personlige produkter og tjenester for alle uavhengig av økonomisk evne, samtidig som det støtter små bedrifter og bidrar til vekst i den europeiske økonomien.
Se også
Sikkerhetstiltak
For å styrke sikkerheten til Facebook- og Instagram-kontoene anbefales det å aktivere totrinnsgodkjenning (2FA). Dette gjør det vanskeligere for uautoriserte personer å få tilgang til kontoene dine. 2FA kan settes opp ved å godkjenne innlogginger med en kode via SMS eller en autentiseringsapp.
Konklusjon
Meldingen fra Facebook og Instagram om å skru av annonser og sporing har skapt debatt og reaksjoner. Brukerne står overfor valget om å betale for personvern eller akseptere annonser og sporing. Dette abonnementstilbudet er en reaksjon på forbudet mot sporing som er pålagt av norske og europeiske myndigheter. Mens noen er bekymret for at personvern skal bli forbeholdt de som har råd til det, mener Meta at annonser er essensielle for å tilby gratis tjenester og støtte økonomisk vekst.
Hva vil Wiki fortelle oss?
En emneknagg (engelsk: hashtag) er symbolet # («hash») etterfulgt av et ord eller en frase – uten mellomrom mellom symbolet # og påfølgende bokstaver eller tall. En emneknagg tilfører metadata og knytter meldinger sammen. Bruken forenkler søk i sosiale nettverk som Twitter, Facebook, Google+ og Instagram og representerer en ny måte å søke etter informasjon på. Bruk av emneknagger kalles folksonomi som er en form for sosial bokmerking der brukerne selv velger ord og formuleringer i stedet for taksonomier laget av eksperter. Hensikten er å kategorisere emner, ideer og oppfordre andre til å bli med i samtaler. Emneknagger er ofte ikke regulert, noe som gir brukerne frihet til å uttrykke akkurat det de ønsker.
Emneknagger tillater kun bruk av ett ord og lages ofte ved å utelate mellomrommet mellom ord. Bruk av store bokstaver midt i sammensetningen (CamelCase) er ofte brukt for å oppnå bedre lesbarhet.
Emneknagg på Twitter ble introdusert av Chris Messina 23. august 2007, men Twitter avviste ideen i starten. Den første utbredte bruken av emneknagger på Twitter kom i oktober 2007 da lokale journalister brukte emneknaggen #SanDiegoFire for å tvitre om en rekke skogbranner i San Diego.
Symbolet # etterfulgt av et ord ble brukt i PDP-11 på 1970-tallet og i programmeringsspråket C i 1978. På IRC blir # brukt for å navngi grupper og emner.
Emneknagger anses å være et godt verktøy for fleksibel navigasjon mellom innhold når det blir brukt riktig. Bruk av to emneknagger med relevante ord eller setninger er ansett som beste praksis av Twitter. Bruk av flere emneknagger på et innlegg kan bidra til feilkategorisering av innhold.
