I denne artikkelen presenterer vi resultatene fra en blindtest som undersøker forskjellen mellom 4K UHD og Full HD. Les videre for å finne ut hva som er viktigst når det gjelder TV-oppløsning og hvilke faktorer som kan påvirke opplevelsen.
Innholdsfortegnelse
Blindtest: Hvor lett ser du forskjell på 4K og Full HD?
Resultatet forbløffer oss.
Introduksjon
Debatten om forskjellen mellom 4K og HD har vært intens både blant Tek sine lesere og internt i redaksjonen. Mens noen hevder at det er enkelt å se forskjell og foretrekker 4K-oppløsning uansett, er det andre som argumenterer for at 4K-oppløsning ikke er så viktig ennå på grunn av begrenset innhold og skjermstørrelser.
For å avslutte denne diskusjonen og finne svaret på om det er en synlig forskjell mellom 4K UHD og Full HD (1080p), gjennomførte vi en blindtest. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene og vurdere hva som er viktigst når det gjelder TV-oppløsning.
Størrelse og valg av TV-er
En av de viktigste parameterne i vår blindtest var selve TV-ene og deres egenskaper. Vi tok kontakt med Elektronikkbransjen for å få innsikt i hvilke skjermstørrelser nordmenn flest har valgt de siste årene. Svaret var at over 60 prosent av nordmenn har kjøpt en 55-tommers 4K-TV. Derfor valgte vi tre TV-er på 55 tommer til vår blindtest for å gi et svar til både de som allerede har en 4K-TV og de som vurderer å kjøpe en ny skjerm.
Vi valgte tre TV-er fra samme produsent og serie, der den største forskjellen var paneloppløsningen. To av TV-ene hadde 4K-oppløsning, mens den tredje hadde 1080p-oppløsning. De hadde samme prosessor, operativsystem og hadde kun et marginalt prisforskjell.
Innstillinger og kalibrering
Før blindtesten kalibrerte vi alle TV-ene likt. Siden de tilhørte samme serie, startet vi med å bruke standardinnstillingene som de fleste brukere benytter når de pakker opp en ny TV. Vi justerte lysstyrke og farger på 1080p-TV-en for å matche nivået på de to 4K-TV-ene. Skarpheten ble satt til 50 på alle tre modellene, og kontrasten var lik.
Vi deaktiverte dynamisk kontrast og støyfiltre for å få mest mulig nøyaktige bilder. Dette sikret at forskjellene kun lå i oppløsningen og ikke i bildebehandlingen eller andre avanserte funksjoner.
TV-teknologi og utvikling
Hva er status for teknologiutviklingen på TV-fronten, og hva er det mulig å få under juletreet?
De siste årene har TV-industrien gjort fremskritt for å lokke kundene til å oppgradere sine TV-er. Begrepet 4K, eller UHD (Ultra High Definition), har blitt introdusert som en ny standard. Det er viktig å merke seg at dagens TV-er i butikkene kalles 4K UHD, og begrepet dekker også neste generasjon av TV-er kalt 8K UHD. Det er imidlertid usannsynlig at 8K vil bli en suksess da det vil være vanskelig å se forskjell på en 4K og en 8K TV i normale størrelser på vanlig avstand. I tillegg vil det være utfordringer med tilgjengeligheten av 8K-innhold og høyere kostnader for overføring av slikt innhold.
Oppløsningen på TV-er har nådd fantastiske høyder, men det er fortsatt mye som gjenstår når det gjelder andre parametere som dynamikk, farger og bildefrekvens. Først når disse aspektene er på plass, kan vi si at vi har nådd målet. En ny teknologi som blir introdusert på toppmodellene er HDR (High Dynamic Range). Dette gir en bedre dynamisk rekkevidde og vil ha større visuell betydning enn overgangen til UHD-oppløsning. For å dra nytte av HDR kreves imidlertid en helt ny TV med et 10-bits panel og tilstrekkelig lysstyrke.
Hersketeknikker i diskusjoner
Har du noen gang følt deg overkjørt i en diskusjon uten å forstå hvorfor? Da kan det være at du har vært offer for hersketeknikker. Begrepet ble skapt av Berit Ås for å beskrive hvordan kvinner ble møtt av menn på jobben og i fagforeninger. De fem vanlige hersketeknikkene identifisert av Berit Ås er:
- Usynliggjøring: Når du blir forbigått eller oversett.
- latterliggjøring: Det du sier blir ikke tatt alvorlig eller blir gjort narr av.
- Tilbakeholdelse av informasjon: Du får ikke vite alt andre får vite, eller informasjonen deles uten at du har tilgang til den.
- Fordømmelse uansett hva du gjør: Du kritiseres enten for å være for pågående eller for passiv, for selvstendig eller tiltaksløs.
- Påføring av skyld og skam: Du blir skyld- og skambelegget for situasjoner du ikke kan kontrollere.
Det er viktig å merke seg at hersketeknikker kan brukes av både menn og kvinner, men Berit Ås påpeker at kvinner sjelden bruker de samme teknikkene mot menn. Kvinner har imidlertid lært å bruke hersketeknikker mot andre kvinner og kan oppleve det som mer belastende når kvinner bruker slike teknikker mot dem.
Se også
Konklusjon
I vår blindtest mellom 4K UHD og Full HD, var det overraskende vanskelig å se forskjell på bildene. Dette kan indikere at for mange seere er oppløsningen ikke det viktigste kriteriet når de velger en TV. Andre faktorer som farger, dynamikk og bildefrekvens kan ha større innvirkning på opplevelsen.
Det er også viktig å merke seg at TV-teknologien fortsetter å utvikle seg, og at HDR-teknologi kan gi mer visuell effekt enn selve oppløsningen. Valget mellom 4K UHD og Full HD bør derfor vurderes ut fra individuelle preferanser og behov.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Tvangslidelse, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (forkortet OCD, fra eng.: obsessive-compulsive disorder) er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved påtrengende tanker som fremprovoserer uro, mani, paranoia, eller bekymring, og repeterte handlinger som utføres for å redusere uro, eller ved en kombinasjon av slike tanker (tvangstanker) og handlinger (tvangshandlinger).
Symptomene kan være fremmedgjørende og tidkrevende, og medfører ofte alvorlige følelsesmessige og/eller økonomiske problemer. For andre mennesker kan handlingene til personer med tvangslidelse være vanskelig å forstå. Imidlertid innser også personen med OCD selv at tankene og de påfølgende handlinger er irrasjonelle, og denne innsikten kan bidra til ytterligere frustrasjon.
OCD er den fjerde mest vanlige psykiske lidelsen, og diagnosen OCD stilles nesten like ofte som diagnosene astma og diabetes. I USA lider én av 50 voksne av tvangslidelse. Uttrykket «obsessiv-kompulsiv» har blitt en del av det engelske leksikon, og brukes ofte på en uformell eller karikert måte for å beskrive noen som er grundig, perfeksjonistisk, oppslukt i en sak, eller på annen måte fiksert på noe eller noen. Selv om disse tegnene kan være til stede ved tvangslidelse, trenger ikke en person med slike trekk nødvendigvis å lide av OCD. Personen kan i stedet ha tvangspreget personlighetsforstyrrelse eller en autismelidelse. Det kan også være at personen befinner seg innenfor det man karakteriserer som normalt. En rekke psykologiske og biologiske faktorer kan være involvert eller forårsake tvangslidelser.
En typisk person med tvangslidelse utfører tvangshandlinger for å oppnå reduksjon i angst som har oppstått i forbindelse med tvangstanker. Det varierer hvor ekte eller livaktige de ulike påtrengende tankene eller tvangstankene oppleves, noe som også kan variere mellom ulike personer som er rammet av tvangslidelser. En relativt vag tvangstanke kan innebære en generell opplevelse av forvirring eller spenning, ledsaget av en ide om at man ikke kan leve normalt så lenge denne ubalansen er der. En mer gjennomgripende tvangstanke kan være at man er opphengt i bilder eller tanker om at noen man er glad i kan komme til å dø.
Enkelte personer med OCD utfører tvangshandlinger fordi føler at de må det, uten å kunne forklare hvorfor. Andre utfører handlingene for å dempe angsten som kommer i forbindelse med bestemte tvangstanker. Personen med OCD kan føle at disse handlingene forhindrer at en fryktelig hendelse inntreffer, eller vil skyve tvangstankene ut av hodet. Uansett hvorfor tvangshandlingene utføres vil resonnementet til den som lider av OCD resultere i betydelig ubehag for dem selv eller for de som er rundt dem. Overdreven plukking eller avriving av hud (dermatillomani) eller hårplukking (trichotillomani) og neglebiting (onychophagia) er alle beslektet med OCD og inngår i det som beskrives som et OCD-lidelsesspekter.
OCD manifesterer seg noen ganger uten synlige eller fysiske tvangshandlinger. Dette betegnes ofte som «Pure-O» tvangslidelse og ifølge en studie kan dette ramme så mange som 50 til 60 prosent av tvangslidelsestilfellene. Snarere enn å engasjere seg i observerbare tvangshandlinger kan en person med en slik tilstand utføre mer skjulte, mentale ritualer, eller kanskje føle seg drevet til å unngå situasjoner der tvangstanker ser ut til å trenge seg på.
Fagpersoner er stort sett enige om at både psykologiske og biologiske faktorer bidrar til å forårsake lidelsen, selv om det varierer i hvilken grad de vektlegger disse faktorenes betydning.
