Les om de utrolige teknologiene fra filmen «Tilbake til Fremtiden II» som nå er virkelighet. Utforsk Nike Air Mags-skoenes oppgraderte versjon med fungerende selvstrammende skolisser.
Innholdsfortegnelse
Introduksjon
I går, 21. oktober 2015, var datoen Marty McFly reiste til i filmen «Tilbake til Fremtiden II» fra 1989. Derfor var det en tidsreise i flere retninger da vi i går tok en titt på 10 teknologier fra filmen som var Science-Fiction da, men som har blitt virkelighet nå.
Selvknyttende Nike-skoene
En av tingene som vi var inne på, men som bare fikk et slags «nja» fra oss, var de kule, selvknyttende Nike-skoene mange sikkert husker fra filmen. I går måtte vi bare rapportere at Nike lovte at skoene skulle lanseres innen utgangen av året, men Nike var raskere på pletten enn vi hadde trodd.
Sammen med Michael J. Fox Foundation (Michael J. Fox er skuespilleren som i sin tid spilte Marty McFly) lanserte Nike skoen Nike Air Mags i 2011. Rent utseendemessig så de ut som skoene fra filmen, men manglet den selvstrammende funksjonen som gjorde skoene i filmen så minneverdig.
Tidsnok til gårdagens fremtid (som nå er fortid), kunne Nike overrekke Michael J. Fox det første paret av den nye, oppgraderte versjonen, med fungerende, selvstrammende skolisser.
Som du kan se på videoen er skoene langt fra like raske som i filmen, og i stedet for et par raske «vrrr» lyder høres de ut som en skrumaskin som er i ferd med å gå tom for strøm. Samma det, de funker i alle fall, og ulyden kommer garantert til å få folk til å legge merke til skoene når du tar dem på, for hvis vi gjetter riktig kommer de til å bli dyre. Så hvis vi hadde kjøpt et par hadde vi jo helst sett at folk rundt oss fikk det med seg.
Begrenset opplag og auksjon
Skoene blir nemlig produsert i et begrenset opplag og auksjoneres bort våren 2016. Hvor stort opplaget blir og hvordan auksjonen holdes vil Nike komme tilbake til neste år, men forrige gang var opplaget på 1500 par og auksjonene foregikk på eBay.
Overskuddet går til Michael J. Fox Foundation, som har som mål å finne en kur for nervesykdommen Parkinsons sykdom.
Konklusjon
Her ser du hele klippet fra Jimmy Kimmel:
Skoene som Nike har presentert nå er utvilsomt ikke så mye mer enn som en litt gøyal «gimmick» å regne, og passer for folk som er veldig glade i «Tilbake til Fremtiden» og er villige til å betale en del for å vise det. Eller som virkelig vil im...
Se også
Ekstra informasjon om hevertprinsippet
En hevert er en slange eller et rør som kan flytte væske fra et reservoar via et høyereliggende punkt og ned i et lavereliggende reservoar, uten behov for pumping. For å starte en hevert, kan man enten suge i den nederste enden av heverten eller fylle hele slangen med en annen væske først.
På slangens høyeste punkt trekker tyngdekraften væska ned på begge sider. Det har tidligere blitt trodd at lufttrykket var nødvendig for at en hevert skal fungere, men forsøk har vist at dette ikke er tilfellet. Trykket fra væska og tyngdekraften får væska til å renne, men lufttrykket kan påvirke.
Energimessig blir potensiell energi, representert ved væskens høyde i det øverste reservoaret, omdannet til kinetisk energi, som er væskens fart i slangen. Dette betyr at man ikke trenger ekstra energi, som pumper, for å opprettholde strømmen.
I tillegg til lufttrykk spiller også molekylær tiltrekningskraft i væsken en viktig rolle for å holde væsken sammen og unngå vakuumdannelse i slangen.
Det er imidlertid noen praktiske begrensninger for hevertprinsippet. For eksempel kan en for myk slange bli presset sammen av lufttrykket på toppen, og væsker som avgir gass kan hindre hevertens funksjon. Storskalaanlegg må også ta hensyn til problemet med gassakkumulering ved topppunktet.
Generelt sett er heverten et nyttig verktøy for å flytte væske fra et høyere til et lavere reservoar uten behov for pumpemekanismer. Ved å forstå begrensningene og vurdere de praktiske forholdene, kan hevertprinsippet brukes effektivt i ulike anvendelsesområder.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Her er de, og de virker! En hevert er en slange eller et rør som kan flytte væske fra et reservoar via et høyereliggende punkt og ned i et lavereliggende reservoar, uten behov for pumping. For å starte en hevert, kan man enten suge i den nederste enden av heverten eller fylle hele slangen med en annen væske først.
På slangens høyeste punkt trekker tyngdekraften væska ned på begge sider. Det har tidligere blitt trodd at lufttrykket var nødvendig for at en hevert skal fungere, men forsøk har vist at dette ikke er tilfellet. Trykket fra væska og tyngdekraften får væska til å renne, men lufttrykket kan påvirke.
Energimessig blir potensiell energi, representert ved væskens høyde i det øverste reservoaret, omdannet til kinetisk energi, som er væskens fart i slangen. Dette betyr at man ikke trenger ekstra energi, som pumper, for å opprettholde strømmen.
I tillegg til lufttrykk spiller også molekylær tiltrekningskraft i væsken en viktig rolle for å holde væsken sammen og unngå vakuumdannelse i slangen.
Det er imidlertid noen praktiske begrensninger for hevertprinsippet. For eksempel kan en for myk slange bli presset sammen av lufttrykket på toppen, og væsker som avgir gass kan hindre hevertens funksjon. Storskalaanlegg må også ta hensyn til problemet med gassakkumulering ved toppunktet.
Generelt sett er heverten et nyttig verktøy for å flytte væske fra et høyere til et lavere reservoar uten behov for pumpemekanismer. Ved å forstå begrensningene og vurdere de praktiske forholdene, kan hevertprinsippet brukes effektivt i ulike anvendelsesområder.
