Opplev historien bak verdens første håndholdte mobiltelefon, utviklet av Martin Cooper i 1973. Lær om den tekniske utviklingen av mobiltelefoner og de ulike standardene som brukes i dag. Utforsk også den tidligere oppfinnelsen av Nathan Stubblefield, som fikk patent på den første "mobiltelefonen" for 100 år siden.
Innholdsfortegnelse
Opptil flere personer og selskaper hevder å ha bygd og ringt med verdens første mobiltelefon, men prosjektleder Martin Cooper i den amerikanske data- og kommunikasjonsbedriften Motorola betraktes i bransjen som personen som utviklet, skapte og ringte med historiens aller første håndholdte mobiltelefon.
Historisk samtale på gaten i New York
Den historiske samtalen foretok han på en gate i New York 3. april 1973. Den han ringte til, var ingen ringere enn erkerivalen Joel Engel i Bell Labs, som i noen tiår hadde knivet med Motorola om å komme først med en håndholdt mobiltelefon.
Coopers banebrytende telefon het DynaTAC og var etter datidens standard både liten og hendig. Sett med nåtidens øyne var den tung og klumpete. Den veide cirka én kilo og var nesten 23 centimeter lang. Ladetiden lå på rundt 10 timer, og da hadde telefonen en taletid på 35 minutter.
Coopers mobiltelefon kom likevel ikke i salg før etter 10 år.
En kombinert radiosender og -mottaker
Mobiltelefon, ofte bare kalt mobil, er en bærbar telefon. Apparatet er en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett. I et mobiltelefonnettverk kalles håndsettet en mobilstasjon eller terminal, mens de landbaserte radiosenderne kalles basestasjoner. Basestasjonene er vanligvis forbundet med hverandre via fiberkabler og koblet sammen i digitale telefonisentraler hos mobiloperatøren (netteieren).
Mobiltelefoni avhenger av at det er mobildekning i det området man befinner seg i, og vil avhenge av gunstig avstand til nærmeste basestasjon samt fravær av fysiske hindre. Mobiltelefoni kan også brukes via kommunikasjonssatellitt.
Se også
Teknisk utvikling
Mobiltelefoner sender signaler til nærliggende basestasjoner, som er tilknyttet det øvrige telefonnettet ved hjelp av optisk fiberkabel – eller i sjeldnere tilfeller via radiolink som bruker mikrobølger. Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons dekningsområde overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon.
Mobiltelefonene brukte opprinnelig frekvensmodulering (FM), men for tiden benyttes forskjellige digitale modulasjoner. Mobiltelefoni skjer i dag ved overføring av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet (CDMA) eller i tidsdelt (TDMA) kanalaksess.
Ulike standarder for mobiltelefoni
Den europeiske, og etter hvert globale, standarden for mobil taletelefoni er GSM, mens USA og andre deler av verden benytter DSC1800, iDEN, cdmaOne, TDMA, og enkelte andre standarder. De ulike standardene er ikke kompatible med mindre mobiltelefonapparatet er satt opp for dual-band, tri-band eller quad-band mottak. Dette gjør det for eksempel mulig å benytte europeiske apparater i Amerika, og til dels omvendt.
Mobilen fyller 100 år
Denne uken er det faktisk 100 år siden den første mobilen ble oppfunnet. 12. mai 1908 klarte nemlig en smart amerikansk bonde med navnet Nathan Stubblefield å få patent på verdens første "mobiltelefon".
Mobilen var selvfølgelig langt ifra så liten og anvendelig som vi kjenner den i dag, men virkemåten var mye av den samme som brukes i dagens lommevennlige mobiltelefoner.
Mobiltelefonen sendte ut et signal gjennom luften ved hjelp av lydbølger i stedet for radiobølger, selv om radiobølger allerede hadde blitt demonstrert i 1890-årene. Det er ingenting som antyder at oppfinneren har overført stemmer over telefonen, men heller bare primitive signaler.
Stubblefields mobiltelefon var faktisk mobil, i den betydning at den kunne flyttes på. Patentet viser nemlig at senderen var tenkt montert på tog, båter eller hestevogner, slik at for eksempel togstasjonen kunne få et signal når toget nærmet seg. Oppfinnelsen ble imidlertid aldri noe kommersielt produkt.
Før Stubblefield oppfant mobiltelefonen, hadde han også klart å overføre lyd mellom tidlige telefoner både i bakken og til og med gjennom vann.
Stubblefield ble født i 1860, men sultet ihjel i 1928 da han var 68 år gammel.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Mobiltelefon, ofte bare kalt mobil, er en bærbar telefon. Apparatet er en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett. I et mobiltelefonnettverk kalles håndsettet en mobilstasjon eller terminal, mens de landbaserte radiosenderne kalles basestasjoner. Basestasjonene er vanligvis forbundet med hverandre via fiberkabler og koblet sammen i digitale telefonisentraler hos mobiloperatøren (netteieren).
Mobiltelefoner har eksistert siden midten av 1950-årene, og det første mobiltelefonnettet i Norge ble opprettet i 1966. Det var likevel ikke før GSM-nettet kom i 1993 at mobile telefonapparater begynte å få en overkommelig pris og størrelse for de fleste. I tidsperioden før GSM ble tatt i bruk var NMT 450 og etter hvert NMT 900 de dominerende telefonsystemene for mobile telefoner. Telefonene var store og dyre, og de ble fastmontert i bil. Ordet «mobil» er opprinnelig latinsk og betyr «bevegelig», og mobiltelefonen kalles mobil fordi den kan tas med nesten overalt.
Den manuelle VHF mobiltelefontjenesten, OLT, Offentlig Landmobil Telefoni, kom til Norge i 1966. Den første standarden for automatisk mobiltelefon var det felles nordiske systemet NMT 450 (dvs i 450 MHz båndet) som kom i 1981. Tjenesten NMT 900 kom i 1986. Fra midten av 1990-årene ble det vanlig i Europa å sende over 900 MHz, dvs høyere i UHF-båndet. Høyere frekvenser gir større overføringskapasitet, men kortere rekkevidde.
