Utforsk historien bak datamaskinens utvikling gjennom generasjoner, fra de store førstegenerasjons maskinene til dagens bærbare datamaskiner. Les mer på 32Chip.
Innholdsfortegnelse
Første generasjons datamaskiner
I 1938 leverte Claude Shannon en mastergradsavhandling med tittelen «A Symbolic Analysis of Relay and Switching Circuits». Denne avhandlingen beskrev hvordan man kunne erstatte mekanikken i datamaskinene med elektronisk styrte strømbrytere, konstruert ved hjelp av radiorør eller elektromagnetiske reléer.
Datamaskiner som brukte radiorør kalles førstegenerasjons datamaskiner og ble produsert i perioden 1940–1957. Disse datamaskinene var store som hus, kostet mye penger og ble hovedsakelig finansiert av forsvarsmidler under krigen. Eksempler på førstegenerasjons datamaskiner inkluderer Konrad Zuses Z3 fra 1941, som ble brukt til tekniske beregninger av flykonstruksjoner under andre verdenskrig, og Colossus, en lignende maskin som ble brukt av Storbritannia for å knekke tyske kodesystemer. I USA ble den første helelektroniske datamaskinen, ENIAC, utviklet av det amerikanske forsvarsdepartementet og brukt til å utføre beregninger for USAs første hydrogenbombe.
I Norge ble den første datamaskinen, NUSSE (norsk universell siffermaskin selvstyrt elektronisk), utviklet og tatt i bruk i 1954. Denne maskinen ble brukt både til forsknings- og industrielle formål, og hadde også kapasitet for underholdning, som å spille det matematiske strategispillet NIM.
Andregenerasjons datamaskiner
Transistoren ble den neste elektroniske bryteren og førte til utviklingen av andregenerasjons datamaskiner. Disse datamaskinene brukte transistorer og ble produsert i perioden 1958–1964. Andregenerasjons datamaskiner var betydelig mindre, brukte mindre strøm og hadde bedre ytelse enn førstegenerasjons datamaskiner. Et eksempel på en andregenerasjons datamaskin er IBM 7090.
Tredjegenerasjons datamaskiner
Tredjegenerasjons datamaskiner brukte integrerte kretser og ble produsert i perioden 1965–1971. En integrert krets består av flere elektroniske kretser som inneholder mange transistorer. Denne teknologiske utviklingen tillot datamaskiner å bli stadig mindre og mer kraftige. Antallet transistorer i en datamaskin økte fra en håndfull på 1960-tallet til over fem milliarder i 2015. Et av selskapet Intels grunnleggere, Gordon Moore, formulerte denne utviklingen som "Moores lov" i 1965.
Se også
Den første bærbare datamaskinen
Den første bærbare datamaskinen som ble en kommersiell suksess, var Osborne 1. Denne bærbare datamaskinen ble lansert i april 1981 av Osborne Computer Corporation. Osborne 1 veide nesten 11 kilo og var utstyrt med en hard plastkoffert for enkel transport. Den ble primært brukt av forretningsfolk, spesielt revisorer og regnskapsfolk, som hadde behov for en datamaskin på reise. Maskinen var utstyrt med to floppydisker for lagring av operativsystemet og programvare. Osborne 1 var en betydelig nyvinning på markedet, selv om den var tung og hadde begrensede muligheter sammenlignet med dagens bærbare datamaskiner.
Adam Osborne, mannen bak Osborne 1, var en dyktig datajournalist med teknisk innsikt som selv hadde behov for en bærbar datamaskin på reise. Osborne 1 ble lansert til en pris på over 15 000 kr, og var et kvantesprang i utviklingen av bærbare datamaskiner.
Etter Osborne 1 har utviklingen av bærbare datamaskiner fortsatt, og de har blitt stadig mindre, lettere og mer kraftige. I dag er bærbare datamaskiner en uunnværlig del av både personlig og profesjonell bruk, og de har revolusjonert måten vi arbeider, kommuniserer og underholder oss på.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Historie
Fram til slutten av 1970-årene ble de fleste datamaskiner brukt av flere brukere av gangen. Disse ble kalt minimaskiner og stormaskiner, og brukeren fikk kontakt med dem via en tynnklient. Ofte var selve datamaskinen på størrelse med et rom, og krevde kjøleutstyr og vedlikehold. Minimaskinene var gjerne mindre, ofte som et stort kjøleskap, og de kunne gjerne stå på et vanlig kontor. Utviklingen av mikroprosessoren gjorde at man kunne gjøre datamaskiner mye mindre enn tidligere, og samtidig mye kraftigere.
Ordet PC har blitt dagligtale for enhver datamaskin som er liten nok til å ha på et skrivebord, men de het først mikrodatamaskiner. Da disse kom så lavt i pris at privatpersoner kunne ha råd til dem, så kom begrepet hjemmedatamaskin. Disse var først byggesett for entusiaster, men ble senere solgt ferdig montert. Commodore-64 var en umåtelig populær hjemmedatamaskin rundt 1983. Disse maskinene kunne gjerne kobles på et vanlig TV-apparat, og lagringsmediet var alminnelige musikkassetter.
Fra midten av 1980-årene gikk begrepene hjemmedatamaskin og mikrodatamaskin ut av alminnelig bruk, og ordet PC tok over. Begrepet kom for fullt da IBM PC ble lansert, den første datamaskinen som brukte operativsystemet MS-DOS. En periode ble andre datamaskiner som nyttet MS-DOS gruppert under navnet IBM-kompatible PC-er. Per 2019 nytter de fleste PC-er operativsystemet Microsoft Windows, en etterkommer av MS-DOS.
Det var lanseringen av regnearket VisiCalc, først for Apple II-datamaskiner, som virkelig satte fart på salget av mikrodatamaskiner som forretningsverktøy. I august 1981 kom IBM PC, og denne fikk også en versjon av VisiCalc. I 1983 kom Lotus 1-2-3, en integrert løsning med tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogramvare og database, en svært populær pakke som drev salget av IBM PC i været. Utover i 1980-årene ble WordPerfect den mest populære tekstbehandleren.
