Denne artikkelen utforsker Alienwares nye kraftige spillbærbare, som har muligheten til å oppgradere sentrale komponenter som prosessoren og grafikkløsningen. Det vurderes også de potensielle utfordringene med oppgraderinger og avveiningen mellom kostnader og fremtidig ytelse.
Innholdsfortegnelse
Alienware tar store sjanser med sin kraftigste spillbærbare noen sinne.
Det blir feil å hevde at dagens spillbærbare ikke leverer god ytelse. Likevel kommer du ikke unna å gjøre noen kompromiss om du velger mobil fremfor stasjonær spillmaskin.
Dette har nå Alienware sett seg lei på. Med sin nye Area-51m vil de lage en bærbar som ikke står tilbake for stasjonære maskiner på noen områder, og fra det vi har sett står det i alle fall ikke på entusiasmen.
Oppgraderingsmuligheter som ingen andre
For Area-51m-maskinen vi fikk titte på på CES-messen var ingen typisk spillbærbar, selv om den både så slik ut og oppførte seg sånn fra utsiden. Area 51 har nemlig et triks skjult i ermet:
Alt i den kan oppgraderes. Eller, i alle fall alt som betyr noe.
For muligheten til å oppgradere gjelder ikke bare minne og lagringsplass, som du i beste fall kan skifte ut på andre bærbare også. Alienware har nemlig tatt det så langt som å la deg oppgradere sentrale komponenter som prosessoren og grafikkløsningen.
Dermed kan du – i teorien – holde det som i dag er en av markedets aller råeste maskiner helt i toppform i mange år fremover.
Potensielle utfordringer med oppgraderinger
Men hvordan det vil være å holde maskinen oppdatert med nyeste prosessor i praksis er dessverre et helt uvisst spørsmål. Area-51m leveres nemlig med et hovedkort med Z390-brikkesett og dagens LGA1151-sokkel, og som kjent er dette kun kompatibelt med prosessorer fra Core i 8- og 9000-serien. Når Intel om et års tid lanserer neste generasjon prosessorer vil disse trolig kreve et nytt brikkesett og en ny sokkel igjen, noe som vil forhindre deg i å putte de kraftigere brikkene i Area-51m-maskinen du kjøpte på grunn av oppgraderingsmulighetene.
Så, hva er poenget da? Vi vet rett og slett ikke.
En avveining mellom kostnader og fremtidig ytelse
Én mulighet er selvsagt at du kjøper en Area-51m-maskin med den svakeste prosessoren som tilbys (Core i7-8700 med seks kjerner) først. Da sparer du penger og kan vente med å putte inn en dyr topprosessor som Core i9-9900K med åtte kjerner til denne har falt i pris og du faktisk trenger all ytelsen den gir deg.
Men, hvor mange som er interesserte i å betale ekstra for en oppgraderingsvennlig maskin for så å spare penger igjen ved å ikke velge de beste konfigurasjonene er likevel et spørsmål som presser seg på.
Oppgraderbar grafikk, men med begrensninger
Og heller ikke når det kommer til det Dell omtaler som den oppgraderingsvennlige Nvidia RTX-grafikken bør du ta dette for helt god fisk. For joda, grafikken er oppgraderbar, men bare fordi Alienware har paret RTX-brikkene til Nvidia me
Nye varer - flopp eller suksess?
For hver nye vare dagligvarehandelen tar inn, går en ut. Bransjen regner med at bare en brøkdel av lanseringene lykkes.
Forbered deg på å lete i hyllene når du skal handle dagligvarer de neste ukene. I dag er dagen da dagligvarebransjen har sitt store lanseringsvindu, og nye produkter får kjempet seg plass i hyllene. Samtidig er det dagen da pakningene endres og prisen økes. Dermed stokkes hyllene om.
Rema 1000 forteller at det er flere tusen endringer i hyllene i disse dager. Hos dem, som alle andre dagligvarekjeder, er kampen om hylleplass hard. Her er det ikke én ledig millimeter.
– Kommer en ny vare inn, må en ut, sier innkjøpsdirektør Martin Klafstad i Rema 1000.
Halvparten fiasko
Med så mange varer påvirker dette nær sagt alle hyllene og er et resultat fra den såkalte "høstjakten", dagligvarekjedenes forhandlinger med leverandørene. Den starter på høsten og punktum settes 1. februar. Det forhandles om både priser, plassering og markedsføring.
I tillegg har leverandørene det de kaller sine store lanseringer. Men de fleste lanseringene forsvinner ut av hyllene i løpet av de neste 12 månedene. Internasjonalt er suksessraten på nylanseringer tre av ti. I Norge er tallene noe høyere. Stabburet regner med at mellom fem og syv av ti lykkes.
– Av rekken produkter som lanseres, er de fleste borte når det er gått tolv måneder, sier analysesjef Terje Møinichen-Berstad i Cart Media.
Han peker på at bransjen bruker enormt med markedsføringskroner for å lansere produktene. Gul Ketchup ble lansert i 2003 og sanert i 2004. Mange synes nok den lignet for mye på sennep, selv om smaken var god. Den er ute, sier informasjonsdirektør Robert Rønning i Stabburet.
Selv om mange varer ikke har livets rett, er store merkevareleverandører helt avhengig av innovasjonen. Problemet er at leverandørene aldri helt vet hva som kommer til å slå an hos forbrukerne.
Stabburet er ikke de eneste som feiler. Blant de største floppene bransjen har opplevd, nevnes svært ofte sjokoladen Soho fra Nidar. Den kostet det 70 millioner kroner å utvikle, og Nidar kjørte et massivt annonseopplegg for den. Etter tre år kastet de likevel inn håndkleet og erkjente at forbrukerne ikke ønsket produktet.
Frossent hos Gilde
Også spa-serien Explore fra Lilleborg går inn i historien som en fiasko. 41 millioner i reklamekroner brukte Lilleborg på å fortelle om seriene Heitur Pottur fra Island, Segredos fra Amazonas og Phan Klai fra Thailand. Måneder etter var den helt(Full oversikt på ett minutt: Få «Dette skriver avisene om økonomi i dag» som nyhetsbrev tidlig hver morgen. Meld deg på her – det er gratis)
Nye trender i boligmarkedet
Bråstopp for salg av eneboliger - tvinges til å leie ut (DN)
Stadig flere eiere av villaer får ikke solgt eneboligene og må velge å utsette salget eller leie dem ut. – Vi begynner å se en ny trend. Etter den dobbelte rentehevingen i juni begynner det nå å brenne for enkelte, sier Siri Anne Bernum Halck, leder salg og forretningsutvikling i Utleiemegleren Forvaltning. Bernum Halck understreker at det er særlig eiere av eneboliger som har investert i en ny bolig og som ikke får solgt den eksisterende, som nå velger å leie ut sine eneboliger.
Boligbygger advarer: – Vil ikke være mulig å leie (Finansavisen)
JM Norge er bekymret for tilbudssiden til boliger i pressområdene, og sier det er vanskelig å komme i gang med nye prosjekter. En av Norges største boligbyggere, JM Norge, mener mangelen på boliger fører til et ustabilt marked, og sier boligtakten må opp, spesielt i pressområdene. Hilde Vatne, sjef for JM Norge, uttrykker bekymring for de som ikke er i boligmarkedet, da boligtilførselen og boligbyggingen er svært lav. – De som skal inn i markedet for første gang får ikke kjøpt seg noe med det høye rentenivået og egenkapitalkravet som er nå. Nå får de snart ikke leid noe heller, fordi det er altfor få boliger i pressområdet. Vi trekker stigen opp etter oss i boligmarkedet, uttaler JM-sjefen.
Se også
Landets rikeste blir i Norge
− Jeg betaler ikke en krone for mye i skatt (NRK P2)
Norges rikeste person, Gustav Magnar Witzøe, var timer unna å flytte til Sveits i fjor, forteller han i et intervju på NRK P2. – Alt var klart. Alt virket riktig. Jeg ble igjen fortalt at det var riktig for alle virksomhetene vi eier. Men at det selvsagt var opp til meg, sier Witzøe. – Jeg er ingen politisk debattant. Men jeg er norsk, og som nordmenn flest mener jeg det er rett og rimelig at den som har mye skal bidra mest. Rent personlig mener jeg at jeg som privatperson ikke betaler en krone for mye i skatt. Jeg kunne fint betalt mer, sier han.
Boligprisfallet og dets påvirkning på renten
Tror boligprisfallet kan stagge renten (DN)
For første gang siden desember faller boligprisene i Norge. Det får sjeføkonom Harald Magnus Andreassen til å tro at rentetoppen kan være nærmere enn det markedet spår. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets tror onsdagens tall kan ha kraft nok til å endre renteutsiktene. Markedet priser inn en rentetopp på mellom 4,25 og 4,50 prosent. Men hvis prisfallet fortsetter, kan rentetoppen bli 3,5 prosent, tror Andreassen.
Perioden med motreformasjon og religionskrig i Europa
Perioden med motreformasjon og religionskrig i Europa (1556–1648) var en periode preget at store religiøse skiller med voldelige resultater. Perioden begynner med at Karl V av Det tysk-romerske rike abdiserte, og ender med Freden i Westfalen i 1648. Perioden er sterkt preget av Motreformasjonen og blir avsluttet av trettiårskrigen. Samtidig foregikk en stor utvikling innen både handel, kunst, musikk, oppdagelser, vitenskap og flere andre felter. Vest-Europa beveget seg mer og mer i retning enevelde, der konger fikk mer makt på bekostning av adelen. I øst var det annerledes.
Den påfølgende motreformasjonen skjedde delvis fordi Karl V ble erstattet av respektive Ferdinand I av Det tysk-romerske rike og Filipp II av Spania. Selv om Ferdinand I var langt mer samarbeidsvillig overfor protestanter i begynnelsen, støttet han motreformasjonen sterkt. Filipp II av Spania var sterkt katolsk og lite begeistret for protestantisme. I mesteparten av denne perioden var også Nederland og Spania i en langvarig krig der kommersielle og protestantiske Nederland kjempet mot konservative og katolske Spania.
I denne perioden ble de italienske byene langt på vei tilsidesatt innen handel. Portugal, Frankrike, Spania, England og Nederland ble de nye sjømaktene. Landene, med delvis unntak av Nederland, førte en aggressiv og sterkt proteksjonistisk handelspolitikk kjent som merkantilismen. I korte trekk gikk tankegangen ut på at noen få selskap skulle få enerett innen handel av visse varer eller i visse områder. Disse skulle selge mest mulig til andre land for å få mest mulig gull og sølv tilbake. I denne perioden og senere ble flere kriger kjempet om kontroll av handel og produksjon av verdifulle varer. Utvinningen av varer førte til et økende behov for slaver, noe som startet trekanthandel mellom Europa, Afrika og Amerika.
Øst-Europa var delt mellom en rekke religiøse bevegelser. I sør var det muslimer og ortodokse kristne, mens katolikker dominerte i nord. Enkelte lommer med protestanter eksisterte også. Mens adelen mistet stadig mer makt i vest, var den fortsatt svært mektig i øst.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Perioden med motreformasjon og religionskrig i Europa (1556–1648) var en periode preget at store religiøse skiller med voldelige resultater. Perioden begynner med at Karl V av Det tysk-romerske rike abdiserte, og ender med Freden i Westfalen i 1648. Perioden er sterkt preget av Motreformasjonen og blir avsluttet av trettiårskrigen. Samtidig foregikk en stor utvikling innen både handel, kunst, musikk, oppdagelser, vitenskap og flere andre felter. Vest-Europa beveget seg mer og mer i retning enevelde, der konger fikk mer makt på bekostning av adelen. I øst var det annerledes.
Den påfølgende motreformasjonen skjedde delvis fordi Karl V ble erstattet av respektive Ferdinand I av Det tysk-romerske rike og Filipp II av Spania. Selv om Ferdinand I var langt mer samarbeidsvillig overfor protestanter i begynnelsen, støttet han motreformasjonen sterkt. Filipp II av Spania var sterkt katolsk og lite begeistret for protestantisme. I mesteparten av denne perioden var også Nederland og Spania i en langvarig krig der kommersielle og protestantiske Nederland kjempet mot konservative og katolske Spania.
I denne perioden ble de italienske byene langt på vei tilsidesatt innen handel. Portugal, Frankrike, Spania, England og Nederland ble de nye sjømaktene. Landene, med delvis unntak av Nederland, førte en aggressiv og sterkt proteksjonistisk handelspolitikk kjent som merkantilismen. I korte trekk gikk tankegangen ut på at noen få selskap skulle få enerett innen handel av visse varer eller i visse områder. Disse skulle selge mest mulig til andre land for å få mest mulig gull og sølv tilbake. I denne perioden og senere ble flere kriger kjempet om kontroll av handel og produksjon av verdifulle varer. Utvinningen av varer førte til et økende behov for slaver, noe som startet trekanthandel mellom Europa, Afrika og Amerika.
Øst-Europa var delt mellom en rekke religiøse bevegelser. I sør var det muslimer og ortodokse kristne, mens katolikker dominerte i nord. Enkelte lommer med protestanter eksisterte også. Mens adelen mistet stadig mer makt i vest, var den fortsatt svært mektig i øst.
