Enorme teknologiselskaper står overfor frykt og usikkerhet mens de kaster seg inn i AI-trenden. Les hvordan disse selskapene håndterer utfordringene. Kunstig intelligens påvirker allerede arbeidslivet og kan føre til sosial dumping. Regulering og demokratisk kontroll er nødvendig for å adressere bekymringer. Oppdag potensialet og utfordringene knyttet til AI i helsevesenet.
Innholdsfortegnelse
Beskjeden fra stadig flere: Ligg unna, eller betal.
Frykt og usikkerhet blant teknologiselskaper
Enorme teknologiselskaper kaster seg over AI-trenden, og det er tydelig at frykten og usikkerheten blant disse selskapene er vanskelig å få grep om. Mens noen selskaper ønsker å holde AI-en unna innholdet sitt, vil andre kreve betaling for tilgangen til det. Dette skaper en blanding av frykt og fremtidstro som utfordrer storselskapene.
Hva er egentlig AI?
Forenklet sett er AI enorme statistikkmaskiner som kan gjenkjenne mønstre i eksisterende innhold. Ved å mate dem med store mengder data, som bilder, tekst og lyd fra milliarder av brukere på internett, kan de finne mønstre og lære seg hvilke ord og bokstaver som vanligvis følger hverandre. Dette gjør dem i stand til å etterligne forfattere som Mark Twain og gjenkjenne mønstre i musikk eller bilder. AI bryr seg ikke om formen på mønsteret, det kan være alt fra tekster på svensk og spansk til farger i bilder.
Men nå reises det spørsmål om metoden kan være på vei ned. Hva skjer med tilgangen på data fremover? OpenAI-sjefen, Sam Altman, har allerede uttalt at dagens måte å lage AI-modeller på er over. Han mener at det er behov for alternativer til de enorme modellene som krever store mengder data og ressurser. Å trene en AI basert på enorme datasett kan koste opp mot 500 millioner dollar innen 2030.
Se også
Trusselen mot arbeidslivet og sosial dumping
Kunstig intelligens har allerede begynt å påvirke arbeidslivet, og eksperter advarer om at teknologigigantene kan drive fram sosial dumping og bruke naturressurser i høyt tempo. IT-ekspert Finn Myrstad fra Forbrukerrådet peker på at IT-industrien allerede er en stor driver av global sosial dumping. De verste jobbene outsources til lavkostland, hvor underbetalte arbeidere uten rettigheter sitter på datasentre og filtrerer bort skadelig innhold fra søkemotorer og sosiale medier. Dette skjer uten nødvendig psykososial oppfølging for å unngå traumer.
Samtidig blir verdien av arbeid endret når AI på kort tid kan generere produkter i form av tekst, bilde og analyser som tidligere krevde fagkunnskap og mange arbeidstimer. Dette skaper bekymring blant fagpersoner som ser sin kompetanse og arbeidstid erstattet av AI.
Regulering og demokratisk kontroll
Forbrukerrådet bekymrer seg for at AI-teknologien krever enorme mengder kapital og strøm, og at mangel på åpenhet hindrer demokratisk kontroll. EU har vedtatt regler for å stramme opp teknologigiganter som Google, Facebook og Tiktok, som trer i kraft denne uka. Reglene skal beskytte brukerne mot skadelig påvirkning.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen omtalte forslaget som "historisk" da det ble lansert i desember i fjor. Regelverket sikrer også fundamentale rettigheter som ytringsfrihet for EUs borgere. Teknologigigantene må bevise at deres tjenester ikke sprer ulovlig eller skadelig innhold, og bøter i milliardklassen kan bli resultatet om de ikke følger de nye reglene.
Kunstig intelligens i helsevesenet
Kunstig intelligens har store muligheter innen helsevesenet, ifølge Ishita Barua, lege, forsker og forfatter. AI kan frigjøre tid som går med til dokumentasjon og gi mer direkte pasientkontakt. Den kan også bidra til mer nøyaktige diagnoser, utvikling av nye medisiner og læring for helsepersonell.
Likevel påpeker Barua at implementeringen av AI i helsevesenet ofte er drevet av kostnadsbesparelser, uten involvering av fagpersonalet. Dette kan skape utfordringer og hindre en optimal implementering av teknologien.
Se også
Veien videre
Det er tydelig at teknologigigantene nå frykter AI, og spørsmålet er hvordan de skal håndtere denne nye teknologien. Utviklingen av AI er usikker, og det er behov for bedre regulering og demokratisk kontroll for å sikre rettigheter og beskytte brukerne. Samtidig må arbeidslivet og sosiale utfordringer tas hensyn til i implementeringen av kunstig intelligens. Det gjenstår å se hvordan teknologigigantene vil møte disse utfordringene og om de vil klare å utnytte potensialet til AI på en bærekraftig og etisk måte.
