Les om forskjellen mellom integrerte og dedikerte grafikkort, hva du bør vurdere før kjøp, og hvordan du kan forlenge levetiden til grafikkortet ditt. Finn ut mer hos 32Chip.
Innholdsfortegnelse
Grafikkort, også kjent som GPU (Graphics Processing Unit), er en avgjørende komponent for å konvertere data fra prosessene på datamaskinen til bilder som vises på skjermen. Når man snakker om grafikkort, kommer man ofte over begrepene integrerte og dedikerte grafikkort. Forskjellen mellom disse to GPU-ene vil bli forklart nærmere i denne artikkelen.
Integrerte og dedikerte grafikkort
Et integrert grafikkort er en del av enten prosessoren eller hovedkortet. Disse grafikkortene bruker en del av datamaskinens system-RAM og er betydelig mindre kraftige enn dedikerte grafikkort. Fordelen med integrerte grafikkort er at de sparer strøm og krever ikke ekstra installasjon. Imidlertid kan de påvirke hastigheten og ytelsen til CPUen eller hovedkortet.
På den andre siden er dedikerte grafikkort separate enheter som kan installeres i datamaskinen. Disse grafikkortene er mer kraftige og kan gi bedre bildekvalitet og ytelse. Dedikerte grafikkort er ideelle for spilling, videoredigering og andre grafikktunge oppgaver.
Hva du bør vurdere før du kjøper et dedikert grafikkort
Når du vurderer å kjøpe et dedikert grafikkort, er det flere ting du bør være oppmerksom på:
- Ytelse: Sjekk grafikkortets ytelse i forhold til de oppgavene du ønsker å utføre. Grafikkort med høyere bildefrekvens og oppløsning vil gi bedre resultater.
- Kompatibilitet: Sjekk om grafikkortet er kompatibelt med din nåværende datamaskin. Sjekk blant annet om det er ledige spor på hovedkortet og om strømforsyningen er tilstrekkelig.
- Budsjett: Sett et budsjett for ditt grafikkortkjøp og se etter modeller som passer innenfor dette budsjettet.
- Anbefalinger og anmeldelser: Sjekk anbefalinger og anmeldelser fra pålitelige kilder for å få et bedre innblikk i grafikkortets kvalitet og ytelse.
Levetiden til et grafikkort kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert merke, kvalitet, bruk og vedlikehold. Et godt vedlikeholdt grafikkort kan vare i flere år, mens et grafikkort av lavere kvalitet eller som blir brukt intensivt, kan ha en kortere levetid.
Det er viktig å holde grafikkortet rent og sørge for at programvaredriverne er oppdatert. Overoppheting kan føre til feil og forkorte levetiden til grafikkortet. Moderne grafikkort har også innebygde funksjoner og kjølekomponenter for å beskytte maskinvaren under krevende spillopplevelser.
Hvis grafikkortet ditt slutter å fungere eller viser tegn til feil, kan det være lurt å kontakte produsenten eller en autorisert reparatør for å få det undersøkt og eventuelt reparert eller erstattet.
Det er viktig å merke seg at markedet for grafikkort kan være ustabilt, og nye modeller blir stadig lansert. Det kan være lurt å følge med på markedet og oppgradere grafikkortet etter behov for å dra nytte av de nyeste teknologiene og forbedringene.
Se også
Konklusjon
Grafikkort er viktige komponenter for å sikre høy bildekvalitet og ytelse på datamaskinen din. Når du kjøper et dedikert grafikkort, bør du vurdere faktorer som ytelse, kompatibilitet, budsjett og anbefalinger. Levetiden til et grafikkort kan variere, men med riktig vedlikehold og oppdateringer kan du forlenge levetiden til grafikkortet ditt og nyte optimal grafikkytelse i lang tid.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Grafikkort har som hovedfunksjon å beregne hvordan neste bilde skal være i forhold til det som vises, og hvor kraftig et grafikkort er vises i hvor høy bildefrekvens det klarer å oppnå i en test med er bestemt bildeformat. I 2018 klarte mange kort over 120 fps på 1080-format og over 55 fps på 4K.
Mennesker kan skille 10-12 bilder fra hverandre hvert sekund, som betyr at hvert bilde vises i 83 til 100 ms. Når oppdateringshastigheten blir raskere oppfattes det som bevegelse, ikke som en rekke stillbilder. Lys oppfattes lettere enn mørke, så hvis en lys skjerm blir svart i 10ms (100 fps) vil de færreste oppdage det, mens et lysblink i mørke kan oppfattes selv om det bare varer 5ms (200 fps).
En studie fra 1973, der man blinket med et grønt og et rødt lys i 20ms for forsøkspersoner i bestemte overlappende mønster. Alle forsøkspersonenen sa de så et gult lys, men mange kunne likevel se hva som kom først av grønn og rød. Når rød kom først ble lyset oppfattet som grønn-gult, mens hvis grønn kom først var lyset oransje-gult, noe som gjorde det mulig å skille rekkefølgen. Forsøket viste at med 5ms forskjell klarte forsøkpersonene å se rekkefølgen 60 % av gangene (mot 50 % som er tilfeldig), og ved 15ms ble rekkefølgen oppfattet rett i over 80 % av tilfellene, som betyr at forsøkspersonene oppfattet rekkefølgen korrekt oftere enn de tok feil (75 %).
En studie fra MiT i 2013 viste at mennesker kan oppfatte et bilde i en bildesekvens som vises bare i 13ms og kan identifisere det i ettertid selv om de ikke visste hvilket bilde de skulle se etter da de gjorde testen.
