Galaxy S6 Edge har vakt oppsikt med sin stilige design og høy pris. Men hva med holdbarheten? Kan denne smarttelefonen virkelig tåle mye juling? Les mer for å oppdage hvor robust Galaxy S6 Edge egentlig er.
Innholdsfortegnelse
Galaxy S6 Edge, Samsungs flaggskipmodell, har vakt oppsikt med sin stilige design og høy pris. Men hva med holdbarheten? Kan denne smarttelefonen virkelig tåle mye juling? Vi har sett flere videoer som antyder at Galaxy S6 Edge er overraskende robust.
Ekstrem droptest
I en av de mest oppsiktsvekkende videoene vises en ekstrem droptest av Galaxy S6 Edge. Telefonen kastes gjentatte ganger mot et hardt gulv, og lyden av sammenstøtet er ikke betryggende. Til tross for dette, overlever telefonen strabasene og virker fortsatt intakt. Dette kan delvis tilskrives den metalleppen som omgir skjermen og gir ekstra beskyttelse. Denne droptesten viser at Galaxy S6 Edge kan tåle mer enn man kanskje skulle forvente.
Nedsenkning i vann
I en annen video ser vi Galaxy S6 Edge bli nedsenket i vann i nesten 25 minutter. Dette er bemerkelsesverdig, da Galaxy S6-modellene generelt ikke er vanntette. Etter å ha blitt tatt opp av vannet, kan telefonen fremdeles slås på, selv om den ikke fungerer optimalt. Vann har trengt inn på ulike steder, inkludert under kameraoptikken og til elektronikk som styrer telefonen. Selv om den ikke er vanntett, er det imponerende at Galaxy S6 Edge tåler såpass lang tid i vann.
Se også
Design og materialer
Galaxy S6 Edge skiller seg ut med sin innovative design og materialvalg. Telefonen er kledd i glass og metall, som gir den et eksklusivt utseende. Glasset på begge sider av telefonen kan virke skjørt, men den innebygde metalleppen gir ekstra beskyttelse mot fall på plant underlag. Det er viktig å merke seg at selv om Galaxy S6 Edge kan tåle en betydelig mengde juling, betyr det ikke at den er uforgjengelig. Det er fortsatt viktig å behandle telefonen med forsiktighet.
Konklusjon
Basert på de tilgjengelige videoene og informasjonen om designen og materialene til Galaxy S6 Edge, kan vi konkludere med at denne smarttelefonen er overraskende robust. Den tåler ekstreme droptester og kan til og med motstå en lengre nedsenkning i vann. Likevel bør man huske at ingen telefon er fullstendig uknuselig, og det er alltid viktig å behandle den med forsiktighet.
Hva vil Wiki fortelle oss?
Problemstilling
Det har flere steder den senere tid vært tatt opp spørsmålet om relevans for straffedømte og personer som er mistenkt for straffbar virksomhet. Den generelle diskusjonen har først og fremst foregått på Torget (Eksempel a), men også knyttet til en artikkeldiskusjon (eksempel b) og en slettediskusjon (Eksempel c). Diskusjonen kan ha foregått andre steder også, men de har jeg ikke lagt merke til. Jeg synes særlig at diskusjonen på Torget har vært fruktbar, og bør føre til at vi nærmer oss noe konkret og et forsøk på en konklusjon. Jeg fremmer nedenfor et forslag, og jeg vil ta begrunnelsen først.
Generell begrunnelse
Wikipedia bygger på kriterier for relevans. Dette er et skjønnsmessig begrep som begrenser hvilke artikler og opplysninger vi skal publisere, og innebærer at man må foreta en vurdering av hvilke saker som skal beskrives i en artikkel. Det går altså en grense et sted, men det er ikke på forhånd klart hvor den går. Nærmere regler vil kunne danne seg gjennom praksis, men når praksis ikke gir svar, vil vårt valg av hva vi skal publisere være «subjektivt», for så vidt som vi legger til grunn det vi selv synes.
Vi kan anvende slike uskrevne regler i den videre praksis, eller lage generelle retningslinjer. Dersom vi lager regler, kan disse gjøres som objektive, eller som skjønnsmessige regler. Å foreta skjønn er å veie argumenter for og imot. Man må tenke seg Fru Justitias vekt, legge argumentene for og i mot på vekten, og se hvilke som er tyngst.
Objektive regler er regler knyttet til faste størrelser: «Forbrytelser over 6 år kan omtales». Dersom vi lager objektive regler gjør vi den skjønnsmessige avveiningen av generelle hensyn for og i mot, allerede når reglene skrives. Objektive regler er skrevet for å unngå diskusjon når reglenes skal anvendes i de konkrete tilfellene.
Med tanke på straffedømte er det for eksempel mulig å sette en grense for hvilken straff som skal være nødvendig for omtale. En slik grense hindrer oss i å lage artikler eller legge inn opplysninger om hendelser som har gitt lavere straff. Men det vil nok alltid oppstå tilfeller der handlinger som har gitt lavere straff, kan være relevant å skrive om. Dersom en fremstående stortingsrepresentant blir dømt for bedrageri mot staten (eksempel I), en næringslivstopp dømmes for bestikkelser (eksempel II) eller en politiker dømmes for diskriminerende ytringer (eksempel III), vil vi umiddelbart tenke at disse opplysningene kan være relevante for Wikipedia. Det gjelder også dersom de ikke kvalifiserer til seks års fengsel, noe de sjelden vil gjøre. Motsatt løser en slik regel ikke spørsmålet om hva vi gjør med forbrytelser som straffes med mer enn 6 år. ABB må beskrives, men også alle andre? Dersom svaret på det siste er nei, hvilke kriterier skal gjelde? Vi kommer tilbake til de skjønnsmessige vurderingene.
«Objektive» regler løser altså ikke alle problemer. Kanskje er det derfor de ikke er vanlige på Wikipedia. Systemet er at vi lager retningslinjer og bryter dem når det passer.
Skjønnsmessige regler og retningslinjer gjør at vi utsetter den endelige avgjørelsen om relevans til det konkrete tilfellet, men vi står ikke helt fritt. Skjønnskriteriene setter begrensninger for skjønnet eller de viser vei for oss. Våre subjektive preferanser er fortsatt med, men det er et bundet skjønn. Dersom det finnes retningslinjer vi oppfatter som styrende for skjønnet, er det ikke lenger «subjektivt» i ordets egentlige forstand. Skjønnsmessige regler er som nevnt det vanlige på Wikipedia, men de er mangelfulle og vil alltid være det. Fordelen med skjønnsmessige regler er at de får oss til å tenke, noe som ofte er svært gunstig for resultatet.
