Datatilsynet har tatt beslutningen om å ikke bruke Facebook som en del av sitt kommunikasjonsarbeid. Avgjørelsen er basert på tilsynets egen risikovurdering av nettsiden og bekymringer knyttet til personvern og deling av sensitiv informasjon.
Innholdsfortegnelse
Datatilsynet har tatt beslutningen om å ikke bruke Facebook som en del av sitt kommunikasjonsarbeid. Avgjørelsen er basert på tilsynets egen risikovurdering av nettsiden og bekymringer knyttet til personvern og deling av sensitiv informasjon.
Bekymringer om personvern
Som et uavhengig tilsynsorgan for personvern i Norge, har Datatilsynet en forpliktelse til å sikre at personopplysninger behandles på en trygg og lovlig måte. Etter å ha fulgt med på utviklingen av Facebook og dets praksis, har Datatilsynet kommet til den konklusjonen at det ikke er i tråd med deres mandat å bruke en plattform som potensielt kan kompromittere personvernet til brukerne.
Den økende bekymringen rundt Facebooks håndtering av personopplysninger har resultert i at flere organisasjoner og enkeltpersoner har valgt å boikotte plattformen. Dette har blitt et viktig tema i den offentlige debatten, og Datatilsynet tar denne bekymringen på alvor.
Beskyttelse av personvern er en kjerneoppgave
Selv om Facebook har en stor brukerbase og brukes av mange for å kommunisere og dele informasjon, er beskyttelse av personvern en kjerneoppgave for Datatilsynet. De må følge de prinsippene og verdiene de er satt til å ivareta. Derfor har de besluttet å ikke benytte seg av Facebook i sitt eget kommunikasjonsarbeid.
Datatilsynet erkjenner også behovet for å opplyse brukerne om personvernrisikoene ved å bruke Facebook og andre sosiale medieplattformer. De oppfordrer brukerne til å være oppmerksomme på hvilken informasjon de deler og hvem som kan få tilgang til den.
Se også
Vurdering av felles behandlingsansvar
Datatilsynet har vurdert at dersom de hadde hatt en tilstedeværelse på Facebook, ville de ikke ha oppfylt alle vilkårene i personvernforordningen (GDPR) om felles behandlingsansvar. Avtalen mellom Datatilsynet og Facebook anses som mangelfull.
Datatilsynet mener at brukerne som ønsker å besøke deres side på Facebook ville ha hatt forventninger om at de visste hva som ble lagret når de for eksempel trykket "liker" på deres side, eller hvilke opplysninger som ble registrert bare ved å besøke siden deres. Dessverre kan Datatilsynet ikke gi klare svar på disse spørsmålene, og derfor velger de å ikke benytte seg av Facebook som kommunikasjonsplattform.
Potensielle konsekvenser for offentlige aktører
Datatilsynets beslutning om å ikke bruke Facebook har allerede fått oppmerksomhet fra Teknologirådet, et offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. De mener at Datatilsynets vurdering vil føre til at flere offentlige aktører kommer til å legge ned sine Facebook-sider.
Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet sier at vurderingen er et veldig tydelig signal og en vekker, spesielt for det offentlige. Offentlige myndigheter har et ekstra ansvar for å ivareta innbyggernes personvern, og derfor kan Datatilsynets beslutning få ringvirkninger i offentlig sektor.
En av de første aktørene som har kunngjort at de vil legge ned sin Facebook-side er UDI (Utlendingsdirektoratet). Dette viser at Datatilsynets beslutning allerede påvirker offentlige organisasjoner i praksis.
En grundig, men streng vurdering
Advokat Jan Sandtrø, som spesialiserer seg på spørsmål innen teknologi og personvern, mener at Datatilsynets vurdering er grundig, men også veldig streng. Han påpeker at vurderingen sender et signal om at virksomheter ikke kan bruke Facebook hvis de skal legge seg på det nivået Datatilsynet legger til grunn.
Sandtrø mener at Datatilsynet bør være mer tydelige i sin veiledning for å hjelpe virksomheter med å navigere i personvernspørsmål. Han påpeker også at andre aktører nå blir presset til å følge Datatilsynets vurderinger, da det er vanskelig å overprøve dem.
Det gjenstår å se hvordan Datatilsynets beslutning vil påvirke bruken av Facebook blant offentlige aktører og generelt i samfunnet. Det er klart at personvern og behandling av personopplysninger er et viktig tema som krever nøye vurdering og oppmerksomhet.
Se også
Hva vil Wiki fortelle oss?
Datatilsynet velger å ikke bruke Facebook på grunn av bekymringer knyttet til personvern og deling av sensitiv informasjon. Som et uavhengig tilsynsorgan for personvern i , har Datatilsynet en forpliktelse til å sikre at personopplysninger behandles på en trygg og lovlig måte.
Datatilsynet har fulgt utviklingen av Facebook og dets praksis nøye, og har kommet til den konklusjonen at det er ikke i tråd med deres mandat å bruke en plattform som potensielt kan kompromittere personvernet til brukerne.
Den økende bekymringen rundt Facebooks håndtering av personopplysninger har ført til at flere organisasjoner og enkeltpersoner har valgt å boikotte plattformen. Dette har blitt et viktig tema i den offentlige debatten, og Datatilsynet tar denne bekymringen på alvor.
Det er viktig å merke seg at Datatilsynet ikke tar denne beslutningen lett. Facebook har en stor brukerbase og brukes av mange for å kommunisere og dele informasjon. Imidlertid er beskyttelse av personvern en kjerneoppgave for Datatilsynet, og de må følge de prinsippene og verdiene de er satt til å ivareta.
Datatilsynet oppfordrer også brukerne til å være oppmerksomme på personvernrisikoene ved å bruke Facebook og andre sosiale medieplattformer. Det er viktig å være bevisst på hvilken informasjon man deler og hvem som kan få tilgang til den.
